Til noe helt annet: TV-serien Lost. Jeg digger den serien. Er du en av de som gav den opp? Fortvil ikke. Den blir bare bedre.

Når jeg så ferdig sesong fem i sommer var jeg henrykt. Jeg husker jeg hadde planer om å skrive om Lost på bloggen da og. Av uvisse grunner skjedde det ikke. Før sesong seks begynte nå tenkte jeg og på å skrive, men det ble nedprioritert. Men nå vil jeg skrive om sesong seks. Så da må jeg bare skrive om min henrykkelse for sesong fem først.

Jeg går ut i fra at du kjenner til serien. En gruppe personer styrter med fly over at Atlanteren og ender opp på en tilsynelatende øde øye som viser seg å være lite øde og veldig mystisk. Om du ikke viste det bør du i grunn bare slutte å lese dette med en gang og begynne å se serien i stedet. ;-)

Folk som har sluttet å følge med klager gjerne på at det bare er nye spørsmål og ikke svar. Det er egentlig ikke så sant. En av grunnpilarene til en spenningsserie er jo det mystiske. Det vi som seere ikke kjenner til. Lost er jo ikke formiddagsdrama heller der vi kjenner alle motiv og får se det om igjen 100 ganger før serien kan gå et halvt skritt veider på plottet. Jeg ser ikke helt underholdningen i det. Joa, det finnes nok en mellomting. Men skal man ha en “serialized”-serie – altså en serie som ikke baserer seg på at handlingen løses i slutten av episoden og det er noe helt nytt i neste episode – da må man holde igjen på hva seerne får vite. Og det er jo ikke slik at Lost ikke kommer med svar. Det står heller på at noen forlanger at alt i Lost skal forklares. Samme urimelighetskrav stilles ikke andre Sci-Fi serier. Ja, Lost er Sci-Fi/Fantasy om du virkelig trodde noe annet. Det er kanskje nettopp der problemet for mange ligger.

Poenget her var allikevel ikke hva slags type serie Lost er. Poenget her er at sesong fem er noe helt for seg selv. Og det er ikke slik at man må lide seg gjennom de fire foregående sesongene for å komme til femmeren.  Jeg så gjennom alle sesongene i høst. Sesong 1 og 2 er topp. Sesong 3 grei. Sesong 4 daler litt. Så slår sesong 5 til. Den er genial.

Jaja, man kan si hva man vil opp tidshopping. Jeg er ikke den største fan av konseptet heller. Men det fungerer så bra. Tidshoppingen på øya og “the flash forwards” er så smart bygd opp. Tydelig planlagt godt før innspilling. Jeg påstår man nesten at man kan se sesong fem alene, uten å kjenne til de andre.  Den henger så sammen med seg selv, samtidig som den selvsagt henger sammen med resten av serien. I sesong fem får du nesten alle spørsmål fra sesong besvart på slutten. På en måte nok ingen spådde. Plotet i sesongen er litt som en sirkel, en syklus. Og de som kjenner meg vet jeg elsker slikt. Ting biter seg i halen.

Ofte har ikke skribenter av TV-serier svar når de lager ett mysterie. De har kanskje en tanke, men senere når ting endrer seg, må de finne på noe nytt. Her er Lost også skyldig. Produsentene har innrømmet at de ikke hadde en så veldig kartlagt langtidsplan i sesong 1. Den planen lagde de før sesong 2. Hvor mye de har fulgt den vet jeg ikke. Men det som er tydelig er at sesong fem følger en plan. Slutten på sesong tre, deler av sesong fire og sesong fem klikker bare så godt sammen når man har sett ferdig sesong fem. Man får virkelig en aha-opplevelse.

Jeg syntes sesong fem av Lost var den beste enkelt sesong av en TV-serie jeg har sett. Godt plot, godt skuespill, livsspørsmål, action og kjærlighet. Eneste jeg savnet litt var kanskje en dypere tematikk. Men den har vi nå fått i sesong seks. Mer om det en annen gang. ;-) Så om du liker TV-serier som har et litt mer komplekst plott en hva kan løses på enkelt episode, og samtidig ikke er en konstant-finne-på-nye-kule-ting-som-ikke-henger-på-greip-overhode-serie (også kalt Heroes),  så anbefaler jeg Lost på det varmeste. Kos deg!