I går var jeg å så storfilmen Avatar. En film som i følge mange er den mest “hypa” filmen på lenge. Og av wikipedia kan man se at markedsføringsbudsjettet helt riktig er enormt. Men så er jo alle kostnader rundt denne filmen enorme. Jeg har ikke merka hypen så veldig egentlig, fordi jeg har gleda meg selv også. Og fulgt med på prosjektet med et halvt øye i fire år nå.

Så for å ta det alle lurer  på med en gang: Avatar innfrir! Det er ikke lett å overbevise en slik “hype”, det klarer Avatar. Fra første åpningsscene med fantastiske bilde av månen Pandora. Hele filmen foregår her. Og vi går rett inn. Ingen logoer, titteltekst. Film fra første stund.  Det starter med voiceover fra hovedpersonen sin videologg satt til scener som raskt tar oss inn i hva som er bakgrunnen. Snart aner vi konjekturen av spenningen mellom de høy teknologiske menneskene som skal tømme månen for ressurser og de “innfødte” som lever i pakt med naturen. Jeg kjernehistorien er ikke det mest originale. Filmen følger stort sett et standardoppsett av en slik historie, men har og noen egne vrier. Men at de ikke er det mest originale hovedplott gjør ikke stort. Fordi det fungerer rett og slett så godt. Det er blankpolert til å skinne så mye at vi glemmer at vi har sett det før.

Det tar oss til animasjonen. Den er rett og slett suveren. Overgår alt annet vi har sett før. Det er nesten skummelt hvor naturtro det meste av det er. Og den er nydelig integrert med det vanlige filmsettet, slik at det langt fra er åpenbart hva som er animert og ikke. Visuelt godteri har jeg sett andre skrive. Det er det virkelig. Uansett hva du syntes ellers om filmen. Nyt det visuelle godteriet. Det finnes ikke bedre der ut. Ikke bare fordi animasjonen er bra, men fordi Pandora er en eventyrlig verden. Den er så fortryllende at det blir et lite plot-hull i seg selv at ikke flere menneske der vil ta vare på månen. Mot slutten ender selvsagt alt i en episk kamp. Kampen unngår heldigvis å gå i noen typiske feller som en kamp mellom overlegene og underlegene kunne fort gått i. Jeg syntes jo sluttkamper i actionfilmer ofte blir litt for mye av det gode, men i denne filmen sitter det. Ja, det tar jo helt av. Forskjellen her er at det passer til settingen.

Det er ikke mye jeg har å utsette på filmen. Vi kunne fått sett litt mer menneske-Na’vi relasjoner, og litt mindre “montage”. Vi kunne og blitt kjent litt bedre med filmens kvinnelige hovedrolle før romantikken setter inn. Om filmen hadde vart fulle tre timer hadde ikke det gjort noe. Alle jeg gikk med var skjønt enige om at filmen ikke hadde et kjedelig øyeblikk. Om filmen hadde hatt en vri eller to på plottet som er uvanlig i forhold til kjernehistorien hadde filmen vært perfekt. Topp skuespill, topp visuelt, topp musikk, godt manus, topp regissert. Om den ikker er prefekt blir det allikevel 10 av 10 fra meg.