Julefred
Noe av det fineste jeg vet er den stunden julefreden senker seg. Adventstiden er et jag etter alt som skal ordnes før jul. Det er vel ikke noe nytt som har kommet med “kjøpefesten”. Lenge før dette tiår har menneske hatt mye å gjøre i juleforberedelser. Alt har jo alltid skulle være i orden til jul. Før julefreden kunne senke seg.
Så når freden da kan senke seg er en hellig stund for sinn og kropp. Jeg husker for noen år siden når jeg kjørte fra Seljord til Sandefjord på juleaften med ankomst der nede omlag halv fem. Det var helt stille på veiene. Snøen hadde kommet tidlig det året. Det var lys i husene. Folk på vei inn og ut av kirke. Med ski og sparker stående utenfor. Jeg beklager jeg fortykket julefreden med å kjøre bil da, men det var en nydelig tur. Nå er det ikke like stille på juleaften i trafikken. Det er jeg kanskje medskyldig i… Uansett ikke hva dette innlegget handler om. :-)
Å stå på trammen. Høre kirkeklokkene ringe. Høre latteren inne i huset. Lukten av god mat som forberedes. Se naboen ta i mot gjester med glede. La stillheten senke seg over land. Da gledes mitt hjerte.
I denne søte juletid
bør man seg rett fornøye
og bruke all sin kunst og flid
Guds nåde at opphøye
Så lyder det første verset i en dansk julesalme fra 1700-tallet. Salmen finner vi på en rekke juleplater i en noe mer morderne drakt. Jeg liker denne teksten. Når vi har styrt så mye med forberedelsene til jul må vi ta oss tid til å den fornøye også. Ikke stresse etter å komme ut av julen. Men å ta seg tid til det som betyr noe.
Denne stund er forunt alle. Uansett tro. Vi trenger dette pusterom fra det daglige. En stund med håp om fred for vår verden. Tid for å se fremover. La liv fødes på ny. Ikke la drømmer dø, men holdes kjært.
Og for oss som tror på Jesus som frelser må vi aldri la julens gaver, selskap, fest, ferie føre til at vi glemmer bort hvorfor vi feirer. Det mener jeg de to neste linjer i verset handler om. Å helliggjøre Gud også, og spesielt, i denne stund. Vi kan egentlig feire Jesus fødsel hver eneste dag, han ble kanskje ikke født 25. desember. Og man kan si vi feirer det hver eneste dag i bønn og lovsang. Uansett argumentasjon er det viktig for meg å ha fokuset på julens betydning når det er jul. Jeg merker at med alt som skjer i julen er det for meg fort gjort å gli lengre bort fra Gud enn i hverdagen. Allikevel trenger jeg så mye denne tid. Den har for meg alltid vært den beste tid i året. Også når jeg ikke har vært troende. Eugene Peterson oppsummerer det godt i ett avsnitt i ett av hans dikt:
Amiably conversant with virtue and evil,
The righteousness of Joseph and wickedness
of Herold, I’m ever and always a stranger to grace.
I need this annual angel visitation.
Så jeg tror alle trenger denne stund av julefred. Og jeg skulle ønske at alle kunne oppleve den.
