Magasinet for fantastiske fritidsinteresser (data, rollespill, brettspill, tegneserier, laiv, scifi, kortspill osv.), Pegasus, er inne i sitt fjerde år. Dette kvartalsvise magasinet er utrolig nok gratis å abonnere på, og samtidig nesten reklamefritt. Her følger en liten anmeldelse av den 12. utgaven av magasinet.

Temaet for denne utgaven er krig, og forsiden prydes av et artig krigstegning. Forsiden er ellers ryddig der utgaven sitt tema og tre hovedsaker presenteres. Svakheten med forsiden er at pegasusen i logoen er feil tegnet og således ikke en pegasus. ;-)

Read more…

I disse dager foregår det en debatt om dataspillanmeldere gjør en god nok jobb. Driver de nå kun med forbrukerveiledning og ikke noe anlyse av spillene? Bør ikke spill også anlyseres slik som andre kunstverk? Les mer på http://gamer.no/article.php?articleId=20417 . Mitt innlegg i debatten er gjengitt her:

Dataspill som medium har nok enda ikke kommet ditt at budskapet i spillet i seg selv er avgjørende for folk om de vil kjøpe spillet. Her er det nok en glidende skala fra bøker, film og til spill for generelt viktigheten av budskapene for forbruker. Innen litteraturen forventes det gjerne at verket skal ha en form for budskap, ellers er det kiosk litteratur. Tidvis strekker kanskje anmeldere vel langt for å finne et budskap. For filmmediet har sjeldent kinofilmene vekt på sitt budskap, det er underholdning. Unntaket er selvsagt dokumentarer.

I spillmediet har man ytterst få spill som tar seg sikte som hovedmål å være samfunnskritiske og komme med budskap. Derimot betyr ikke det at underholdningsspill er uten meningsinnhold. Skapere av spillene vil farge spillet med sine holdninger uavhengig om det er intensjonen eller ikke. Grunnlaget for analyser for spill kan derfor ikke være basert på om dette var intensjonen fra spillskaperne. Dersom slik var tilfelle vil ikke en bokanmelder behøve å foreta noen analyse heller, han kunne bare spurt forfatteren hva han egentlig mener. Spørsmålet er om da forfatteren en gang hadde trengt å skrive boken sin? Analysen må være basert på det som faktisk formidles, ikke hva skaperen ønsker (eller ikke ønsker) å formidle. Derfor er analyse i spill også et viktig aspekt av en spillanmeldelse.

Det er underlig å se at så mange her har aversjon og frykt for at spillene deres er noe mer en bare ren underholdning. Det er helt greit å brukes spill som avkobling, det er ingen som tar fra dere det. Det kan man gjerne bruke andre medier som har enda mer meningsinnhold til også. Men det betyr ikke at verket (her spillet) er fritt for meningsinnhold. Dette bør komme frem i anmeldelser for de som er interessert i det.

Jeg opplever at analyser av budskap har vært verdifullt selv om jeg kun ønsket å bruke et kunstverk som underholdning. Analysen får meg gjerne til å bli klar over en underliggende tematikk i verket som jeg kanskje ellers ikke la merke til etter min hunger for underholdning. Dette kan jeg enten gi blaffen i, eller jeg kan tygge mer på tematikken i bakgrunnen mens jeg nyter underholdningen. Underholdningen jeg fortærer påvirker meg enten jeg vil eller ikke. Derfor er anlysen viktig for å ha et kritisk utgangspunkt for påvirkning fra kunsten. Den skal være en bevistgjøring på hvilke verdier som ligger i kunsten, og så må jeg selv seg meg enig i den anlyse og ta stilling til de verdier og budskap som formidles meg.

Er det faktisk slik at det kun er 5 spill i året som kommer ut som har noe som helst form for kulturell formidling/budskap, ja da mener jeg det er noe alvorlig galt med mediet. Er 99% billig kisokunderholdning? Er vi spillere så aptaiske at vi tillater at vi bruker spoass mye tid på har null kulturell verdi? Er ikke spill kultur allikevel? Jeg tror anerledes. Spill, og dataspill derav, er kultur, selv om det har en realtiv stor andel billigunderholdning også. Da er det behov for kulturellanlyse. Dette skal ikke ta overhånd for dagens «forbrukerveiledning» i spillanmeldelse, men er et viktig supplement til anmeldelsen.