I got a nice email today. Although very expected since it was just a reply it was still wonderful!
Gaute Juveth,
Thank you for registering for Passion 2012! We are looking forward to being in the Georgia Dome!
[...]
We are looking forward to being together, united as a generation of students from around the globe focused on what it means to live for what matters most.
I’m finally going to Passion Atlanta. Woohoo! Are you coming along? It’ll be great! Reserve New Year and start of January 2012 for this. :-)
Btw: More Cambodia pictures are in the pipeline. Stay tuned!
Så tok vi en buss til landsbyen Chhuk hvor vi skulle ha aksjon den neste uken. Gunnar rakk en tur i bassenget, jeg sov som en stein til jeg måtte opp. Endelig fikk jeg sove på turen. ;-) Ikke så mye på bussen da. Det var humpete, og forsåvidt mye “rart” å se på. :-) Jeg og Gunnar fant ut at alt var jo likt som i Norge, bare unntatt at det er flatt, og at det er varmt, og… Unntakslisten ble etterhvert nokså lang.
Chhuk var så anderledes. Nå var vi plutselig virkelig langt hjemmefra. Ikke bare i avstand, men og i tid. Vi fikk innlosjert på noen gjestehus som langt overgikk våre foreventinger om standard! :-) Var faktisk nokså luksus etter forholdene. Så bar det ut i grupper til de tre ulike landsbyene vi skulle ha konferanser i. For å planlegge litt, snakke med de lokale, og ikke minst for å be inn stedene. Jeg fikk være med til stedet for konferansedag 2. Veldig takknemlig for det. For der skjedde det senere mye. Vi sanset at ting var i gjære når vi var der, og hadde en god stund i bønn. :-)
Ut på kvelden arrangerte den lokale kirken en samling. Det begynte nokså rolig. Så tok det plutselig bare helt av på slutten. Da mener jeg ikke åndelig sett, men kanskje der og. Men tenker først og fremst på sang og dans. Ingen hemninger på slikt der. ;-) Var litt sjokk for mange oss norske. Utenom ACTA. De var jo selvsagt helt med. :P
Neste dag hadde jeg og Gunnar media-tjeneste. Vi gjorde mye Snute-opptak, og andre opptak. Slet med en mikrofon og lydinnspilling. På ettermiddagen var det storsamling for alle som skulle være med å arrangere konferansene. Og samling for oss norske på taket etter det. Bare en natt før startskuddet gikk for tre heftige dager. Vi var klare. Gud var klar for lengst! :-)
Vi var en fin gjeng som reiste sammen til Kambodsja. 7-8 stykk. De mange andre hadde enten alt kommet eller kom senere. Det er så mye kjekkere å reise med folk enn å reise alene. Plutselig går 14 timers turer på ett blunk. ;-) Ekstra deilig er det når det er gode folk som har felles fokus på Gud. Å be høyt på Burger King restaurant er kult. Ikke seansen i seg selv, men det å leve i det Gudsnærværet. Dere som ikke tror har virkelig noe å misunne! ;D
I Bangkok var Gunnar og Jan Kenneth så sultene så de kjøpte seg enn kjempepizza. Til tross for all skryten av størrelsen nektet de meg en bit. :P
Å komme til Phnom Phen var å komme inn i en film. Steike varmt, folk over alt, mopeder over alt som hiver seg rett foran bilen din. Vi fikk ett skikkelig fint hotell der nede med svømmebasseng. Dagen etterpå fikk vi omvisning på ett kristent senter for tidligere prostituerte der det hjelper de å få verdige liv og trening i håndarbeide slik at de kan få jobber å leve av. Vi var på et kristent senter for støtteundervisning for barn siden lokale skolen nede i Kambodsja ikke alltid gir den beste utdanningen. Lærere tar seg betalt for undervisning, for karakterer og er til tross ikke alltid like flinke på å faktisk lære bort pensum. Så besøkte vi en felles kristen hjelpeorganisasjon, og fikk god innføring i hjelpearbeid i Kambodsja. Mange inntrykk før vi for til “Det Russiske Markedet”. Det var skikkelig old-style marked. Tettpakket med faste boder. Takk over hele. Matdelen var forferdelig. Ikke gå dit, jeg holdt på å spy. Og alltid prut ned til ca. halvparten av utgangspris. ;-)
På kvelden ble det bading og lek i bassenget, en god lokal middag der det var levende Khemer musikk. Et deilig dag før turen bar videre til Chuuk og konferansene der.
Where to begin? How to tell of wonders beyond wildest expectations? What to say about signs and wonders? When can I ever see such again? Why isn’t this how I live my every day of my life? My trip to Cambodia was something out of an adventure book!
I’ve never been to a developing country before, and I’ve never been to Asia before. I knew it would be a different experience at it really was in so many ways. Different culture, different mindset, different climate. It is a beautiful country, though to flat for me. ;-) It’s a young population. About 60% of the population relies on agriculture for their living. There’s small farms everywhere. And they are nothing like a Norwegian farm, it’s so different that there’s no comparison. And they have so little compared to our overflow. It’s unsettling, it’s frustrating!
But there also comes the uplift of my heart. It’s a wonder to see how much small things count for them. Just a little shimmer of hope, goodness and time makes them joyous. Even if we brought near nothing material for them our presence seemed to make a difference. We don’t believe in bringing goods for one time use for single families. We believe in helping a society for a long term development. For this trip we brought something very different than material uplift, something much greater We brought love, hope, honor. Through God. And to see how that was life changing, tears falling, praise to the skies, local leaders grow and shine.
I am so glad that I wasn’t a regular tourist on this trip. I think I experienced so much more than most who go and watch some temples. Even from a secular viewpoint: I got to meet a people, a culture, feel the conditions on my skin, make relations with local people, learn language, talk about their country. And even if that wasn’t enough from a spiritual viewpoint I got to see people be lifted up, 3 great conferences being held successful, brothers and sisters from different cultures united for one cause, our team grow in their tasks, healing, miracles, a Godly protection over us all on the trip and 630 people receiving salvation!
And not stopping with the conferences. As some of us stayed in Cambodia after that more as tourists, we got to experience a God that always is there. Who let us serve in joy, bless us with sights, new relations, courage, healing, and signs and wonders behind imagination! Who let us be much more than tourists.
So I still don’t know where to begin. How to give you the details? It’s like out of an movie!! How can I tell you of such wonders? Well for the coming weeks I will try. In norwegian. :-)
Da har jeg vært i USA! Woohoo. Veldig fornøyd med det selv om jeg har ett ambivalent forhold til landet. Det er så mye bra og dårlig derfra samtidig. Men mest er det nok at jeg syntes det stadig er så opphausa, hvorfor er skal vi andre bli så like USA? Det til side, det er et spennende land. Og jeg har lyst til å fokuserer på det bra. :-) Og det beste kommer ofte til slutt. ;-)
Jeg slengte meg bare litt med på denne turen. Litt impulsivt. Planla ikke ås mye før jeg dro. Da var jeg mest opptatt av jobb. Og viste ikke helt hva jeg dro til. Herlig med en slik innfallsvinkel for en gang skyld. Det er ikke så typisk meg. Turen var med en gjeng fra IMI Kirken. Jeg viste at de gode folka på ACTA Bibelskole år 2 skulle dra, de andre var mer eller mindre ukjente. Men for noen bra folk det var og. Så veldig variert blanding med mennesker og allikevel var det så god kjemi i gruppen.
Flyturen skulle starte 06:00 fra Sola. Vi hadde den vittigste gate-verten for vår flight noensinne. Etter å snakke i 5 minutt over anlegget fikk han til slutt fram at flyet vårt kom til å bli heftig utsatt. Ingen surmuling av den grunn! Vi koste oss i 8 timer på Sola lufthavn. En del sov da, vi spilte spill, snakket, hørte på musikk, lo mye og spiste mat hele tiden. Ca. hver gang jeg akkurat hadde kjøpt meg mat fikk vi ny matbong! :P Herlig. Crazy-venting i Frankfurt, en natt på hotell, Pub besøk, så bar det virkelig avgårde til uniten på lørdag. Fikk med meg masse aviser inn på flyet. Namnam. Endelig fikk jeg tid til å lese aviser. Storkoste meg over havet. Fløy nesten over nordpolen… :P
San Fransico! Automagisk Flyplass-trikk. Leiebilhentingventing. Møte på norsk ungdom fra Tønsberg på vei til samme plass som oss. :-) Kjøre seg vil i San Fransico. Gaute kartleser og finner veien. ;) Vår bil kommer sist… Besøker Sjømannskirken. Veldig fin utsikt. Ser på merkelige trikken som går rett opp en bakke og ned igjen. De tenkte ikke så langt når de laget veier i San Fransico. :P Lombard Street. Fisherman’s Warf. Golden Gate Bridge. Off towards Redding! Kjørte i følge. Vi ble lei, dro forbi de andre. Så kjørte vi i følge igjen.
Kom til Redding ut på natta. Så bar det avgårde til Bethel Church! Det var uvant i begynnelsen. Litt som IMI, men trangere, mer folksomt, mer.. livvatt? Vi var i Bethel på to gudstjenester på søndag, stort sett shoping på mandag, nordic home group på kvelden, besøkte bibelskolen på tirsdag, tur på onsdag til Shasta Caverns og Shasta Dam, onsdag kveld konferanse begynte, torsdag og fredag konferanse i Bethel, lørdag var vi innom healing room, etter det var generell somsing, bedre middag på kvelden :) , søndag to gundstjenester pluss litt siste shoping. Mandag retur! Selvsagt mat på utested hver dag! Minst en gang hver dag. :P Man er ikke i USA for ingenting….
Høydepunkt:
* Shasta Caverns: http://lakeshastacaverns.com/ Åtte stykk av oss ville oppleve litt natur der borte. Vi fant fram til noen naturlige grotter med masse stakitter, stalaktitter, stalagmitter og jeg vet ikke hva. Det var kjempe stilig. Bilder kommer. Samtidig fikk vi en båttur, snakke med med en vittig guide og nydelig sol når vi “klatret” ned igjen. ;-)
* Chris Vallotton: En av de beste talerne jeg har hørt. Han er jo så naturlig vittig samtidig som han sier så mye bra ting.
Sometimes when God is silent in your life he is transforming you inside.
God Formed Adam, He Fashioned Eve.
So much envangelism looks like a one-night stand.
Intemacy comes with coventant.
Our prophetic movement is not about judgement, it’s about restoring relations
* Ærekultur. Den var til å ta og føle på. Jeg digger at de kan ha en kultur på å være flinke til å hedre hverandre. Hvem du nå enn er. Og det er ekte og oppriktig, ikke bare ord. Dette vil jeg lære mer av!
* Nordic Home Group: Dett er en slags huskirke for de nordiske elvene der borte forstod jeg det som. Særlig for å bygge relasjoner som kan vare etter årene i Redding. Det var rett og slett herlig. Naturlig lovsang, frihet, ikke så trykk som det kan oppleves i en stor forsamling. Men aller best var hodvedgjestene, Kristoffer og Anne Stokke. Kristoffer Stokke er min nye helt. Har ikke hørt så mye om han før Impuls i år, men han har virkelig mye bra å si. Det er en mann verdt å følge med på hva gjør!
* Lovsang: Lovsangen på Bethel var fantastisk. Jeg tror de nærmer seg oppriktig lovsang og ikke musikkspilling. En i gruppa vår telte vistnok 5 sanger på halvannen time lovsang! Sangene var litt uvant i starten, men det gikk fort over. Det var en ny opplevelse i lovsang. En nærhet jeg få ganger har kjent før.
Your love never fails, never gives up
Never runs out on me
* Samlinger med gruppa. Særlig etter møte nummer 5 på konferansen. Glede! Tilbedelse! Samling i kapellet på Frankfurt lufthavn. Takkemne! Lovsang! Liv! Beskyttelse, velsignelse!
* Profetiske ord: Dette er sikkert rart for mange, men dette toppet egentlig alt! Jeg fikk noen ord underveis på oppholdet her og der. De traff nokså bra, særlig i forhold til ting jeg har fått før. Men etter siste møte kunne man gå til et sted å bli profetert over. Jeg og en annen kom i puljen bak alle andre og måtte vente lenge. Jeg la det litt til Gud at han må bare ta oss inn når det er rett så vi får de folkene han vil skal profetere over akkurat meg. På slutten når det akkurat var i ferd med å briste i utålmodighet siden alle de andre ventet ute ble vi tatt inn. For min del traff det så sykt bra. I mine øyne kan det ikke vitne annet om det er Gud som taler når helt fremmed mennesker kan tale så detaljer inn i livet. De er egentlig veldig beviste på å ikke gi detaljer eller noe som er avgjørende for valg du tar i livet. Man får ikke lov til å spørre om noe. Også allikevel kan de treffe så bra på akkurat de spørmålene jeg går med. Helt ufattelig. Gud er mektig, han er god, og en er høyst aktiv den dag i dag. Han lever! :D Det er ikke annet å si.
Så takk Gud for en herlig tur, takk for alt du legger ned i Bethel Church, takk for menneskene der, takk for at vi fikk delta på denne turen, takk for at du gir overflod, takk for at du beskytter, takk for at du taler, takk for at du inspirerer, takk for at du bygger relasjoner, takk for at du gir liv. Igjen og igjen.
God I look to You,
I won’t be overwhelemed
Give me vision to see things like You do
Nå reiser jeg straks til Kambodsja! Woahh! Steike kult. Og jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig. Selv om jeg akkurat har landet, og var veldig sliten. Jeg er bare så spent på hva vi skal få oppleve på den turen og hva Gud vil gjøre der! :-)
Så langt er det 1-0 til USA. Men hva om to uker? Det kan fort bli 1-2. :D
Wow! De er en brøkdel så mange men tar imot, responderer og gir så mye mer enn sist helg! Herlig å se norsk ungdom på #impuls12 helg B!about 18 hours agofrom web
Og etter Impuls så fortsetter Gud med Hans verk: Lovsangen på @IMIKirken var helt utrolig. Sterkt. Ekte. Nært. Stort. Nydelig. Ubeskrivelig.about 6 days agofrom web
