«Takk for det gamle og godt nyttår» Kanskje det blir en litt kjedelig standardfrase for noen. Takk for det gamle, det er i grunn litt rart å si. Kanskje desto mer verdifullt? Noen sier det slik: «Takk for det gamle og velkommen til det nye». I våre hektiske dager kan det være viktig å stoppe opp å tenke på hva vi har. Ikke bare ved nyttår, men nyttår er en veldig god anledning. Uten å stoppe opp for hva vi har fått er det lett å miste synet. Og tro vi har lite, og glemme den overflod de fleste av oss som leser dette faktisk har. Tenk på de gode stunder som har vært. Med mennesker fjernt og nær, mennesker som betyr noe.

Også kommer del to. Velkommen til det nye! Det nye. Det som fortsatt skal komme. Rikdommen du fortsatt skal få leve i. Å takke for det som har vært er ikke primært for å ha minner om det som en gang var. En slik takk blir bare en parantes. Takk skal ikke forsegle det gamle, men bekrefte det som var bra og at vi vil se det igjen. Og minnes det gode vi har fått er å minne oss selv på det gode vi går inn i. Ikke la dine minner bli større enn dine drømmer er det sagt. La dine drømmer bygge på dine minner. Det gir liv og håp.

Jesus lærte oss nettopp det. At det beste er til å komme. Hans rike skal komme. «Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.» -Mat 8:11 Vi skal altså få ta del i himmelens rike. En av de største ting ting vi har å takke for er  at vi har blitt satt fri fra syndens og dødens lov ved Jesus. Jesus har fiksa det der med å ofre seg selv! Vi tilhører Han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. Derfor er vi frelst i håp. Og en dag vil Guds barn fulle herlighet åpenbares for oss og bli vår. (Rom 7-8) Det er virkelig noe som er lov til å juble et stort takk for og glede seg til kommer!

“Kom å se den herlighet, Guds nåde som kom ned. Ett underverk som varer ved. Lev, og kjenn at Han er god.”

Fortid er ikke bare fortid. Vi kan ta med oss det som er godt fra fortiden inn i fremtiden med drømmer og håp. Og slik leve godt her og nå.

Godt nytt år!

Jeg snublet over ett herlig vitnesbyrd her en dag. Jeg leste bloggen til Arvid Mæland. Han er en jærbu som driver Norway Ranch i staten Arkansas USA. Han blogger om mye rart på aftenbladet.no. Tittelen denne gang var “LA – HA – ADHD Å Pastoren” så da måtte jeg jo nesten lese det.  Jeg forventet ikke avslutningen. Mange folk er innom ranchen hans. Nå bodde ei jente der som var på inspirasjonsreise for nye lovsanger. Arvid avslutter bloggen som følger:

Eg liker så gott denne nye genrasjones sin måte og vera kristne på, dei er liksom så med i tiå, ikke svart hvitt men lyst og fint.. har tru på der kommer en vekkelse bølge over Norge med slike ambasadører, og at mangen vil vera med.. !

Come on! Den generasjonen heier jeg og på. For det er en generasjon som rett og slett elsker Gud og går for det han har. Vi skal ikke skyve under teppe at det onde eksisterer, og at det er en kamp om våre liv. Men la ikke det være fokuset. La oss vende våre øyne opp mot Gud. Se hans håp og drømmer for oss. Hvordan Jesus har alt seiret over alt på korset. Gud er ikke kun kos, men han er kos og! Og Gud bryr seg mer om at vi vender oss til ham enn noe annet. Jesus er lys og fin. Løfter meg når jeg faller. Det er ingen fordømmelse når vi er i Jesus, for i ham er vi satt fri.

Ganske sprøtt. Så stor er Gud. Med den virkeligheten er det vanskelig å tro at ikke mange vil være med. ;-) Jeg har tro på generasjonen som kommer skal få vekke opp Norge. Håper på en generasjon nordmenn som så skal erfare en kjærlighet større enn noe annet!  En kjærlighet som radikalt endrer liv, og lar det vokse der det var bart. :D

Så kom jeg hjem. Til en dal langt borte. Liten og vakker. Ett sted verden kan være fjern, og så blir den brått så nær. Herfra i den lille dal kan jeg skue utover. På ett land og folk som reiser seg. Som viser at det er noe anderledes her. Som minner meg om hvorfor jeg alltid har elsket mitt land. Her håp og drømmer gror. Så er da min drøm at den kjærlighet skal bestå. Kjære Gud, du som gråter med oss, la oss kjenne din kjærlighet hver minste dag. Du som er kjærlighet. Være i ditt håp og nærhet med hverandre, og løfte våre blikk når hverdagen sakte glir tilbake i våre liv. I ditt liv er det alltid håp som består.

Well, it’s not like I am going back. For now at least. But it is almost as if. Looking trough pictures from this wonderful trip. Great memories coming back. It was cool going to the US for the first time, San Fransisco, Golden Gate Bridge, Shoping Malls, Restaurants, Natural Caverns, Huge Dams, Huge Cars. But that’s not strikes me when I look at the pictures. There is sadly not a lot of pictures from Bethel Church itself. But I remember a really holy sanctified place, a great calmnes, and a eagerness for a whole world, smiling touching people, great deep speeches, moving lovingly worship, excitement, revelations, gifts of the Spirit, healing, prophecies.

Even so that’s not what moves me the most now. I see faces, see places where I was with good people. Great people! What a group to be able to travel with. From 20 years old, to far much older. All of them just as easy to be around. Different experiences, different life situations, different interests. United in one, Jesus. And with that one common thing just makes such a great team, like a large family on a journey. I am so blessed to have been with them there. And what moves me even more is the memory of what God did there. His presence all around. His bringing this family together. What he told me, what he teached me, what he showed me. His love. And above all the knowledge he is just as alive and strong here in Stavanger. Wherever I am. I may close my eyes, think it’s harder to see when the ordinary working day kicks in. And he shows me again and again. He is doing great things even when I wander off. I humbly bow before you dear Father, and I truly want to life your loving life here. Just as we did there and Bethel Church does every day. Thank you!

Click on the pictures to get to the photo gallery.

Så tok vi en buss til landsbyen Chhuk hvor vi skulle ha aksjon den neste uken. Gunnar rakk en tur i bassenget, jeg sov som en stein til jeg måtte opp. Endelig fikk jeg sove på turen. ;-) Ikke så mye på bussen da. Det var humpete, og forsåvidt mye “rart” å se på. :-) Jeg og Gunnar fant ut at alt var jo likt som i Norge, bare unntatt at det er flatt, og at det er varmt, og… Unntakslisten ble etterhvert nokså lang.

Chhuk var så anderledes. Nå var vi plutselig virkelig langt hjemmefra. Ikke bare i avstand, men og i tid. Vi fikk innlosjert på noen gjestehus som langt overgikk våre foreventinger om standard! :-) Var faktisk nokså luksus etter forholdene. Så bar det ut i grupper til de tre ulike landsbyene vi skulle ha konferanser i. For å planlegge litt, snakke med de lokale, og ikke minst for å be inn stedene. Jeg fikk være med til stedet for konferansedag 2. Veldig takknemlig for det. For der skjedde det senere mye. Vi sanset at ting var i gjære når vi var der, og hadde en god stund i bønn. :-)

Ut på kvelden arrangerte den lokale kirken en samling. Det begynte nokså rolig. Så tok det plutselig bare helt av på slutten. Da mener jeg ikke åndelig sett, men kanskje der og. Men tenker først og fremst på sang og dans. Ingen hemninger på slikt der. ;-) Var litt sjokk for mange oss norske. Utenom ACTA. De var jo selvsagt helt med. :P

Neste dag hadde jeg og Gunnar media-tjeneste. Vi gjorde mye Snute-opptak, og andre opptak. Slet med en mikrofon og lydinnspilling. På ettermiddagen var det storsamling for alle som skulle være med å arrangere konferansene. Og samling for oss norske på taket etter det. Bare en natt før startskuddet gikk for tre heftige dager. Vi var klare. Gud var klar for lengst! :-)

Where to begin? How to tell of wonders beyond wildest expectations? What to say about signs and wonders? When can I ever see such again? Why isn’t this how I live my every day of my life? My trip to Cambodia was something out of an adventure book!

I’ve never been to a developing country before, and I’ve never been to Asia before. I knew it would be a different experience at it really was in so many ways. Different culture, different mindset, different climate. It is a beautiful country, though to flat for me. ;-) It’s a young population. About 60% of the population relies on agriculture for their living. There’s small farms everywhere. And they are nothing like a Norwegian farm, it’s so different that there’s no comparison. And they have so little compared to our overflow. It’s unsettling, it’s frustrating!

But there also comes the uplift of my heart. It’s a wonder to see how much small things count for them. Just a little shimmer of hope, goodness and time makes them joyous. Even if we brought near nothing material for them our presence seemed to make a difference. We don’t believe in bringing goods for one time use for single families. We believe in helping a society for a long term development. For this trip we brought something very different than material uplift, something much greater We brought love, hope, honor. Through God. And to see how that was life changing, tears falling, praise to the skies, local leaders grow and shine.

I am so glad that I wasn’t a regular tourist on this trip. I think I experienced so much more than most who go and watch some temples. Even from a secular viewpoint: I got to meet a people, a culture, feel the conditions on my skin, make relations with local people, learn language, talk about their country. And even if that wasn’t enough from a spiritual viewpoint I got to see people be lifted up, 3 great conferences being held successful, brothers and sisters from different cultures united for one cause, our team grow in their tasks, healing, miracles, a Godly protection over us all on the trip and 630 people receiving salvation!

And not stopping with the conferences. As some of us stayed in Cambodia after that more as tourists, we got to experience a God that always is there. Who let us serve in joy, bless us with sights, new relations, courage, healing, and signs and wonders behind imagination! Who let us be much more than tourists.

So I still don’t know where to begin. How to give you the details? It’s like out of an movie!! How can I tell you of such wonders? Well for the coming weeks I will try. In norwegian. :-)

We’ve been invaded by the Norwegians.

- Bill Johnson

Da har jeg vært i USA! Woohoo. Veldig fornøyd med det selv om jeg har ett ambivalent forhold til landet. Det er så mye bra og dårlig derfra samtidig. Men mest er det nok at jeg syntes det stadig er så opphausa, hvorfor er skal vi andre bli så like USA? Det til side, det er et spennende land. Og jeg har lyst til å fokuserer på det bra. :-) Og det beste kommer ofte til slutt. ;-)

Jeg slengte meg bare litt med på  denne turen. Litt impulsivt. Planla ikke ås mye før jeg dro. Da var jeg mest opptatt av jobb. Og viste ikke helt hva jeg dro til. Herlig med en slik innfallsvinkel for en gang skyld. Det er ikke så typisk meg. Turen var med en gjeng fra IMI Kirken. Jeg viste at de gode folka på ACTA Bibelskole år 2 skulle dra, de andre var mer eller mindre ukjente. Men for noen bra folk det var og. Så veldig variert blanding med mennesker og allikevel var det så god kjemi i gruppen.

Flyturen skulle starte  06:00 fra Sola. Vi hadde den vittigste gate-verten for vår flight noensinne. Etter å snakke i 5 minutt over anlegget fikk han til slutt fram at flyet vårt kom til å bli heftig utsatt. Ingen surmuling av den grunn! Vi koste oss i 8 timer på Sola lufthavn. En del sov da, vi spilte spill, snakket, hørte på musikk, lo mye og spiste mat hele tiden. Ca. hver gang jeg akkurat hadde kjøpt meg mat fikk vi ny matbong! :P Herlig. Crazy-venting i Frankfurt, en natt på hotell, Pub besøk, så bar det virkelig avgårde til uniten på lørdag. Fikk med meg masse aviser inn på flyet. Namnam. Endelig fikk jeg tid til å lese aviser. Storkoste meg over havet. Fløy nesten over nordpolen… :P

San Fransico! Automagisk Flyplass-trikk. Leiebilhentingventing. Møte på norsk ungdom fra Tønsberg på vei til samme plass som oss. :-) Kjøre seg vil i San Fransico. Gaute kartleser og finner veien. ;) Vår bil kommer sist… Besøker Sjømannskirken. Veldig fin utsikt. Ser på merkelige trikken som går rett opp en bakke og ned igjen. De tenkte ikke så langt når de laget veier i San Fransico. :P Lombard Street. Fisherman’s Warf. Golden Gate Bridge. Off towards Redding! Kjørte i følge. Vi ble lei, dro forbi de andre. Så kjørte vi i følge igjen.

Kom til Redding ut på natta. Så bar det avgårde til Bethel Church! Det var uvant i begynnelsen. Litt som IMI, men trangere, mer folksomt, mer.. livvatt? Vi var i Bethel på to gudstjenester på søndag, stort sett shoping på mandag, nordic home group på kvelden, besøkte bibelskolen på tirsdag, tur på onsdag til Shasta Caverns og Shasta Dam, onsdag kveld konferanse begynte, torsdag og fredag konferanse i Bethel, lørdag var vi innom healing room, etter det var generell somsing, bedre middag på kvelden :) , søndag to gundstjenester pluss litt siste shoping. Mandag retur! Selvsagt mat på utested hver dag! Minst en gang hver dag. :P Man er ikke i USA for ingenting….

Høydepunkt:

* Shasta Caverns: http://lakeshastacaverns.com/ Åtte stykk av oss ville oppleve litt natur der borte. Vi fant fram til noen naturlige grotter med masse stakitter, stalaktitter, stalagmitter og jeg vet ikke hva. Det var kjempe stilig. Bilder kommer. Samtidig fikk vi en båttur, snakke med med en vittig guide og nydelig sol når vi “klatret” ned igjen. ;-)

* Chris Vallotton: En av de beste talerne jeg har hørt. Han er jo så naturlig vittig samtidig som han sier så mye bra ting.

Sometimes when God is silent in your life he is transforming you inside.

God Formed Adam, He Fashioned Eve.

So much envangelism looks like a one-night stand.

Intemacy comes with coventant.

Our prophetic movement is not about judgement, it’s about restoring relations

* Ærekultur. Den var til å ta og føle på. Jeg digger at de kan ha en kultur på å være flinke til å hedre hverandre. Hvem du nå enn er. Og det er ekte og oppriktig, ikke bare ord. Dette vil jeg lære mer av!

* Nordic Home Group: Dett er en slags huskirke for de nordiske elvene der borte forstod jeg det som. Særlig for å bygge relasjoner som kan vare etter årene i Redding. Det var rett og slett herlig. Naturlig lovsang, frihet, ikke så trykk som det kan oppleves i en stor forsamling. Men aller best var hodvedgjestene, Kristoffer og Anne Stokke. Kristoffer Stokke er min nye helt. Har ikke hørt så mye om han før Impuls i år, men han har virkelig mye bra å si. Det er en mann verdt å følge med på hva gjør!

* Lovsang: Lovsangen på Bethel var fantastisk. Jeg tror de nærmer seg oppriktig lovsang og ikke musikkspilling. En i gruppa vår telte vistnok 5 sanger på halvannen time lovsang! Sangene var litt uvant i starten, men det gikk fort over. Det var en ny opplevelse i lovsang. En nærhet jeg få ganger har kjent før.

Your love never fails, never gives up
Never runs out on me

* Samlinger med gruppa. Særlig etter møte nummer 5 på konferansen. Glede! Tilbedelse! Samling i kapellet på Frankfurt lufthavn. Takkemne! Lovsang! Liv! Beskyttelse, velsignelse!

* Profetiske ord: Dette er sikkert rart for mange, men dette toppet egentlig alt! Jeg fikk noen ord underveis på oppholdet her og der. De traff nokså bra, særlig i forhold til ting jeg har fått før. Men etter siste møte kunne man gå til et sted å bli profetert over. Jeg og en annen kom i puljen bak alle andre og måtte vente lenge. Jeg la det litt til Gud at han må bare ta oss inn når det er rett så vi får de folkene han vil skal profetere over akkurat meg. På slutten når det akkurat var i ferd med å briste i utålmodighet siden alle de andre ventet ute ble vi tatt inn. For min del traff det så sykt bra. I mine øyne kan det ikke vitne annet om det er Gud som taler når helt fremmed mennesker kan tale så detaljer inn i livet. De er egentlig veldig beviste på å ikke gi detaljer eller noe som er avgjørende for valg du tar i livet. Man får ikke lov til å spørre om noe. Også allikevel kan de treffe så bra på akkurat de spørmålene jeg går med. Helt ufattelig. Gud er mektig, han er god, og en er høyst aktiv den dag i dag. Han lever! :D Det er ikke annet å si.

Så takk Gud for en herlig tur, takk for alt du legger ned i Bethel Church, takk for menneskene der, takk for at vi fikk delta på denne turen,  takk for at du gir overflod, takk for at du beskytter, takk for at du taler, takk for at du inspirerer, takk for at du bygger relasjoner, takk for at du gir liv. Igjen og igjen.

God I look to You,

I won’t be overwhelemed

Give me vision to see things like You do

Nå reiser jeg straks til Kambodsja! Woahh! Steike kult. Og jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig. Selv om jeg akkurat har landet, og var veldig sliten. Jeg er bare så spent på hva vi skal få oppleve på den turen og hva Gud vil gjøre der! :-)

Så langt er det 1-0 til USA. Men hva om to uker? Det kan fort bli 1-2. :D