Archive

Archive for the ‘Spill’ Category

Closure

March 30th, 2010 gaute No comments

This short story I wrote some years ago. It was as an end to the stories of my main characters in the MMOG World of Warcraft. I played on a RP server, Earthen Ring, with some great guilds as Pillars of Faith and Ember Throne. Dimitri was my original character. Later when I returned I made Ambius. Perhaps this short-story is a bit difficult to grasp at the beginning as it jumps straight into the story of the characters. But for some reason I very much felt like posting it tonight.

Closure

Chapter 1:

It was a warm autumn evening in Stormwind City. People happily enjoying the last summer breeze. Ambius was far to fetched up in his own thought to notice. He walked up the steps to the Cathedral of Light. Would his questions be answered here after all? It had not been before. Not here, not anywhere. He nodded briefly to the old priest at the entrance as he hurried past. Cornello’s answerers wasn’t satisfying. It gave no meaning. I don’t want to be a pawn in any game between light and dark. That was one thing he had decided on a long time ago. As he descended to a lower chamber of the cathedral he again wondered on who he was to meet. Apparently someone had taken the investigation into their own hands. Why? Who have told them? Cornello perhaps?

The lesser hall was dim, apparently not all the torches were lit this evening. Strange, usually the room is quite illuminated. He made out two figures at the end of the hall. A dwarf and a man judging by their sizes. They seemed to discuss something. Ambius perked his ears, but all he could hear was some strange words.

Suddenly they went silent.

«Approach lad», the dwarf said.

Ambius walked slowly across the floor trying to make out the figures.

Read more…

Post to Twitter Post to Facebook

Categories: Personlig, Spill Tags:

Spillkritikken debatteres

August 25th, 2009 gaute No comments

Først: Grunnen til dette innlegget kommer til slutt.

Alle medier behøver diskusjon rundt og om mediets fremtoning og innhold. Medier påvirker oss i stor grad, og vi bruker svært mye tid på ulike medier. I mediets utvidede forstand finner vi ikke bare ny kommunikasjonskanaler slik som denne bloggen, men også ulike former for spill. Moderne spill har i stor grad muligheter til å kommunisere, og mulighet til å sende budskap mye tydeligere enn et tradisjonelt medium. Spill har blitt kultur, og brukes av massene. Det mest fremtredende er data og videospill. Som jeg skrev for en liten tid tilbake må derfor dette formidlingsmediet tas alvorlig, og behandles deretter. Ikke bare må anmeldelser behandle spill som mer enn billig underholdning. Vi trenger også generell kritikk og debatt rundt spillene. Dette må ikke utelukkende forbeholdes utviklerne. Fordi vi forbrukere trenger refleksjonen minst like mye for å egenevaluering og for å gi respons til utvikler. Dise mediene sin egenart er jo interaktivitet, dette må ikke forkastes i diskusjonen om spill. Read more…

Post to Twitter Post to Facebook

Categories: Spill Tags:

Anmeldelse av Pegasus #12

August 3rd, 2009 gaute No comments

Magasinet for fantastiske fritidsinteresser (data, rollespill, brettspill, tegneserier, laiv, scifi, kortspill osv.), Pegasus, er inne i sitt fjerde år. Dette kvartalsvise magasinet er utrolig nok gratis å abonnere på, og samtidig nesten reklamefritt. Her følger en liten anmeldelse av den 12. utgaven av magasinet.

Temaet for denne utgaven er krig, og forsiden prydes av et artig krigstegning. Forsiden er ellers ryddig der utgaven sitt tema og tre hovedsaker presenteres. Svakheten med forsiden er at pegasusen i logoen er feil tegnet og således ikke en pegasus. ;-)
pegasus12

Read more…

Post to Twitter Post to Facebook

Anmeldes egentlig spill?

July 3rd, 2009 gaute No comments

I disse dager foregår det en debatt om dataspillanmeldere gjør en god nok jobb. Driver de nå kun med forbrukerveiledning og ikke noe anlyse av spillene? Bør ikke spill også anlyseres slik som andre kunstverk? Les mer på http://gamer.no/article.php?articleId=20417 . Mitt innlegg i debatten er gjengitt her:

Dataspill som medium har nok enda ikke kommet ditt at budskapet i spillet i seg selv er avgjørende for folk om de vil kjøpe spillet. Her er det nok en glidende skala fra bøker, film og til spill for generelt viktigheten av budskapene for forbruker. Innen litteraturen forventes det gjerne at verket skal ha en form for budskap, ellers er det kiosk litteratur. Tidvis strekker kanskje anmeldere vel langt for å finne et budskap. For filmmediet har sjeldent kinofilmene vekt på sitt budskap, det er underholdning. Unntaket er selvsagt dokumentarer.

I spillmediet har man ytterst få spill som tar seg sikte som hovedmål å være samfunnskritiske og komme med budskap. Derimot betyr ikke det at underholdningsspill er uten meningsinnhold. Skapere av spillene vil farge spillet med sine holdninger uavhengig om det er intensjonen eller ikke. Grunnlaget for analyser for spill kan derfor ikke være basert på om dette var intensjonen fra spillskaperne. Dersom slik var tilfelle vil ikke en bokanmelder behøve å foreta noen analyse heller, han kunne bare spurt forfatteren hva han egentlig mener. Spørsmålet er om da forfatteren en gang hadde trengt å skrive boken sin? Analysen må være basert på det som faktisk formidles, ikke hva skaperen ønsker (eller ikke ønsker) å formidle. Derfor er analyse i spill også et viktig aspekt av en spillanmeldelse.

Det er underlig å se at så mange her har aversjon og frykt for at spillene deres er noe mer en bare ren underholdning. Det er helt greit å brukes spill som avkobling, det er ingen som tar fra dere det. Det kan man gjerne bruke andre medier som har enda mer meningsinnhold til også. Men det betyr ikke at verket (her spillet) er fritt for meningsinnhold. Dette bør komme frem i anmeldelser for de som er interessert i det.

Jeg opplever at analyser av budskap har vært verdifullt selv om jeg kun ønsket å bruke et kunstverk som underholdning. Analysen får meg gjerne til å bli klar over en underliggende tematikk i verket som jeg kanskje ellers ikke la merke til etter min hunger for underholdning. Dette kan jeg enten gi blaffen i, eller jeg kan tygge mer på tematikken i bakgrunnen mens jeg nyter underholdningen. Underholdningen jeg fortærer påvirker meg enten jeg vil eller ikke. Derfor er anlysen viktig for å ha et kritisk utgangspunkt for påvirkning fra kunsten. Den skal være en bevistgjøring på hvilke verdier som ligger i kunsten, og så må jeg selv seg meg enig i den anlyse og ta stilling til de verdier og budskap som formidles meg.

Er det faktisk slik at det kun er 5 spill i året som kommer ut som har noe som helst form for kulturell formidling/budskap, ja da mener jeg det er noe alvorlig galt med mediet. Er 99% billig kisokunderholdning? Er vi spillere så aptaiske at vi tillater at vi bruker spoass mye tid på har null kulturell verdi? Er ikke spill kultur allikevel? Jeg tror anerledes. Spill, og dataspill derav, er kultur, selv om det har en realtiv stor andel billigunderholdning også. Da er det behov for kulturellanlyse. Dette skal ikke ta overhånd for dagens «forbrukerveiledning» i spillanmeldelse, men er et viktig supplement til anmeldelsen.

Post to Twitter Post to Facebook

Categories: Spill Tags: , ,

Reiseskildring fra Arcon

July 1st, 2009 gaute No comments

Arcon er norges største spillfestival, rett og slett en festival for oss som liker å spille. Ikke dataspill eller vri åtter, men brettspill, rollespill og slikt. Jeg har hatt den glede å delta noen år nå. Hvor mange råder det stor usikkerhet om. I fjor tok jeg turen til Svalbard i stedet, desto større var gleden over å returnere i år! Her er en liten tankeboble fra festivalen.

Det hele startet en varm torsdag for min del. Jeg hadde allerede sneket meg inn i Oslo dagen før og var klar for å gjøre mitt tilbaketog til inn i dette mytiske spillskapermiljøet i Oslo. Jeg hadde snappet opp et rykte om en årsmøte i det eminente spillskaperlaget. Jeg troppet opp, som det ansvarlige styremedlemmet jeg er, og fant en annen person i salen; lederen! Jaja, så var det ikke rare årsmøtet i år (heller), men jeg klarte endelig å unngå å bli gjenvalgt. Ikke at vervet har vært kjipt, men jeg har ikke fulgt opp foreningen godt nok de siste årene føler jeg selv. Det er jo ikke så lett når man har emigrert til det forblåste land…

Yarr! Piratflag! Jippoet («temaet») for Arcon var i år pirater. Festivalen var utmerket skiltet og prydet med piratflagg uansett hvor man kom fra. (Mon tro om de var like flinke til å rydde etter seg?) Kanskje ikke så lurt å advare de handlende lang tid i forveien om pirater i området, men veldig kjekt for oss medpirater. Festivalen hadde nemlig i år flyttet fra Blindern, som festivalen har holdt til på i mange år, til nye lokaler ved Sogn vgs. Og la meg starte med lokalene. Sogn vgs. hadde definitivt bedre fasiliteter. Og i denne særdeles varme helgen var nok mange glade for et relativt godt klimaanlegg. Jeg tror også det var bedre plass enn før, og det stor kantine der mange av brettspillene også ble spilt. Dette var ett flott myldreareale. Allikevel var det dessverre litt mangelfull da det tidvis var for få bord der til brettspilling.

Isle of Clouds! Som på utsiden var den stemningsfylte skiltingen svært god og humoristisk på «innsiden». Og den var nokså informativ. Godt, siden det var nye lokaler. Puljeinformasjonen derimot var fryktelig. Kanskje ikke bunnnivå av hva jeg har opplevd på Arcon, men heller ikke langt unna. Det hang noen små lapper noen steder om puljene. Lappene manglet møterom for rollespill, noen puljer fikk opp lappene kun rett før puljen skulle starte, mens noen puljer fikk aldri opp noen lapp såvidt jeg kunne se. Det rullet også en powerpoint fra en prosjektor, men denne var så bortgjemt og lite oppdatert at jeg tviler noen gadd å se på den mer enn en gang.

Nu så. I år hadde jeg fått den ære av programkomiteen til å arrangere min modul, Draug – Sagn fra Sillejord i først pulje. Altså på fredagsmorgen. Jeg tror aldri jeg har spilt første pulje selv en gang, og forventet egentlig at det da bare er et par tenåringer uten sommerjobb som kom til å dukke opp. Men nei, så feil kan man heldigvis ta! Det dukket opp mange dyktige spille for å spille modulen jeg hadde skrevet i god tid i forveien, altså kvelden før, for dem. Og når vi trengte en tredje spilleder hoppet det opp en kar fra Seljord og tok på seg ansvar! Jeg så deg dessverre aldri igjen på Arcon, men mange takk skal du ha eks-sambygding. Alle tre spillgruppene hadde tilfeldigvis en pause samtidig og jeg fikk inntrykk av at alle hadde det riktig så gøy med modulen. Om de avvek noe fra det som var skrevet spiller selvsagt ingen rolle, det er det de skaper sammen som er viktig.

Grilling! Til min store glede oppdaget jeg at det ble grillet hamburgere. I mange år har det blitt klaget på mattilbudet på Arcon. Det var på tide at det tok seg opp. Risottoen var ikke noe savn… Det ble også servert «overskudd» fra kongressmiddagen i kantina lørdag kveld. Et kjempe tiltak! Det var ikke nok til meg, men jeg oppfordrer Arcon til å gjøre dette til en tradisjon. Ikke for å undergrave kongressmiddagen, men et skikkelig måltid lørdagskveld er det tydeligvis mange som hungrer etter selv om de ikke har tid til å dra på selve kongressmiddagen. Ellers gikk kantina alt for fort tom for masse varer, det førte til at en god del gikk over til en matbutikk for å handle. Kjipt for både de som måtte gå og for «Arcon selv».

Resten av fredagen var puljefri for min del da jeg hadde avlyst Eggstøkkan Wars. Få påmeldte og dårlig forberedelse var grunnene. Spillet skal skrives ferdig en vakker dag, men det blir nok ikke satt opp på Arcon igjen. Det betyr at jeg i stede hang for det meste i kantina og ved Nørwegian Style et al.-standen. Der fikk jeg meg noen fine bøker. Det gleder meg alltid at så mange ulike rollespillere kjøper disse sære bøkene som blir solgt på Arcon. Det viser at spillene som et lite knippe spillskapere på Østlandet mekker for seg selv tros alt blir satt pris på og tatt i bruk av mange andre folk i det ganske land. Forøvrig spilte jeg et zombiebretsspill som var nokså kult. Det hett vel noe slikt som Last day of the earth, og var basert på B-zombiefilmer. Alle klisjeene var tilstede!

Lørdag hadde spennende «sideprogram» med blant annet diskusjon om norske spillkongresser, Arcons historie (Ja det var 25-års jubileum!), kostymekonkurransen, rollespillsnekring og mer. Godt å se sideprogrammet kommer tilbake. Debatten om norske spillkongresser var basert på en provoserende debatttråd på rollespill.net. Diskusjonen var i og for seg svært viktig, men det ble etterhvert en veldig intern greie mellom kongressarrangører på hvordan man kan og bør gjøre ting. Mer som en idémyldring. Ikke så viktig for oss som ikke er med å arrangerer kongresser. Og den store debatten uteble da ingen av de som hevder det norske konet er dødt var tilstede. Men mye kred for å sette debatten opp på programmet. Jeg håper, og tror nokså sikkert, at det var verdifullt for de som er så kule at de tar på seg jobben med å arrangere spillfestivaler.

Ut på kvelden fikk jeg endelig prøvd brettspillet Republic of Rome. Dette spillet som jeg har hørt så mye om gledet jeg meg mye til å få prøve. Det er nokså krevende regler, men det gikk egentlig greit å forstå. Det som var verre å forstå var mekanikkene for hvordan man egentlig vinner. Der må man tenke langsiktig og forutse de andre spillerne. Noe som er vanskelig da det er en del tilfeldige elementer i spillet. Litt for mye egentlig. Det var allikevel svært underholdende og jeg gleder meg til å få spilt det igjen om ikke alt for lenge.

Etter brettspillet vandret jeg en tur til puben. Å gå inn der fra en kjølig sommernatt var som å bli hevet inn i helvete. Så klamt tror jeg aldri har opplevd før. Det tok ikke lange tiden før jeg stakk hjem.

Søndagen var det Draug igjen. Etter en byttehandel på fredag måtte jeg være spilleder. Det var egentlig bare kjekt. Vi satt ute i det fine være og kost oss mens rollene var ute på en forlatt øy i havgapet utenfor Stavanger. De ble skremt av skrømt og havfolk, og til slutt dratt ned i havet alle sammen. Akkurat slik en kongress-modulen skal ende.

Siden jeg kjørte egen bil fikk jeg med meg avslutningsseremonien for første gang. Voldsomt høytidelige ord der til tider. Men som en fan av det formelle og høytidelige ble jeg da bare positivt overasket. Glade folk fikk premiene sine og alt var flott. Jeg stakk fort når seremonien opphørte for å unngå noe ryddeansvar.

For fire-fem år siden skrev jeg også en reiseskildring. Den gang alt for lang slik som nå. En ting jeg definitiv merker har endret seg for meg er at det nå var helt greit at Arcon sluttet. Forrige gang var jeg mer sørgmodig for jeg ville gjerne vært på kongress en uke i strekk. Ikke at det betyr at jeg syntes Arcon er noe dårligere nå, nei kanskje heller tvert om. Det forteller vel heller at jeg begynner å bli gammel, kjip og kravstor i forhold til fasiliteter, mat og sengeplass. ;-)

Arcon 25 var en flott spillfestival! Til neste år vil jeg se flere yngre deltagere (snittalderen ser ut til å være økende, det et bekymringsverdig), bedre mattilbud, de norske rollespillene mye bedre spredt utover på ulike puljer, at jeg selv får prøvd flere kule rollespill og at noen arrangerer Fabula! Da blir jeg en gladglad man.

Til slutt må jeg si at jeg tross alt savnet Blindern og VB. Nostlagien lenge leve. ;)

PS. Jeg har fornyet bloggen min. Isteden for å skrive et innlegg om det, og aldri komme i gang, gikk jeg heller rett på sak. Stay tuned for more.

Post to Twitter Post to Facebook