Da var spillfestivalen Arcon igjen over. Den 27 i rekken. Og her er min tredje eller fjerde oppsummering fra denne årlige festival. Den åttende Arcon for mitt anliggende. Jeg hoppet over fjoråret av ukjente grunner. Det var på mange måter greit for lysten for å reise på Arcon var sterkere enn på lenge. Takk til Piet Skjæveland som tok initiativ, fikset flybilletter, overnatting og togbilletter! :D Passet meg godt i hektiske arbeids- og flyttedager.

Vi ankom alt på torsdagskveld. Det var litt dårlig med lokaler da grunnet noe dobbelbooking. Men i enden av en langlang korridor fant vi noe brettspill. Jeg hadde først besøkt bestefar og kom noe sent. Så det ble mest å skrive litt på ett eventyr, se på litt spill og treffe gamle kjente. Fikk prøvd et terningbasert sci-fi koloniseringsspill hvis navn jeg ikke husker. Det var litt kult. Men for mye terning-preg og derav vanskelig å planlegge hva man skulle gjøre neste runde. Tok litt mye tid. (1,5 time spilletid)

På fredag hadde jeg tenkte å bare sitte å skrive modul, men jeg ble lurt med på ett par spill. Det første var Castle of Burgundy. Ett helt nytt tysk brettspill. Også terningmekanikk, men kanskje det beste terningspillet jeg har prøvd. Morsomt, kjapp spillemekanikk (man får ofte gjøre noe), mange muligheter men allikevel nokså enkelt. Mange små regler på ulike bygninger, men lite man trenger å pugge på forhånd. Definitivt ett spill jeg kjøper om noen norske spillbutikker har tenkt å selge det. Det var nemlig spesialoppvisning på Arcon, senere med egen turnering.

Etter litt drøs med folk bar det avgårde til Burning Wheel: Ravenloft. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve Burning Wheel systemet. Helt siden jeg så en intens spilling ledet av Hr. Bruer på Holmcon for mange år siden. Systemet funket. Hovedpoenget er vel konfliktoppbygning til en dramatisk konklusjon. Vi fulgte nok ikke helt tankegangen og kastet flere ganger underveis på våre evner. Dog var systemet der det skal være: i bakgrunnen. Ravenloft er en en dyster verden der sterke adelsfamilier, gjerne vampyrfamilier og lignende regjerer. Vi fikk spille en slik familie. Noe som er litt uvant. Man spiller jo vanligvis stakkarslige eventyrere som frykter å bli trukket inn i intrigene til disse familiene. Nå fikk vi intrigemake selv. Det var kult samspill mellom rollene, og cut-scenes der vi beskrev eventyrere som utforsket ruinene av slottet 300 år senere. Min krigsherre rolle, Vladr, vant maktkampen… dog ikke uten konsekvenser. Han ble korrupt ved sitt seierstikk med sverdet.

Tilbake til Arcon!: Jeg skulle spille Call of Cthulhu, men modulen var vist spist opp… Så da ble ikke det noe av. Jeg var sulten, men mat med noe næring var ikke å finne på hele Arcon. Skandale! De hadde grillet noe. Det var puljepause men da skulle de ikke grille. De lovet å starte grillene igjen i løpet av kvelden. Det skjedde aldri. Jeg gikk å kjøpte meg mat… Når jeg kom tilbake var det kos i ølteltet. I år var puben plassert midt på skolegården mellom de ulike byggene det er spilling i. Luftig, åpent lett tilgjengelig. En stor opptur fra tidligere år. Jeg ble dratt med på ett “enkelt”-brettspill. Det var lureri, for de andre spillerne var tydeligvis ute etter meg. :P Jeg døde tre ganger.. Piet tok så og si alle poengene! Har lovet å aldri spille det igjen, men det var jo litt morsomt og da… ;-)

Returnerte til hotellet i passelig tid. Forresten utrolig deilig å overnatte på hotell for en gangs skyld. Thon Hotell på Ulevåll bare 5 min unna. Og til under 400,- natta med frokost er ikke det å forakte. :-) Neste morgen stasjet jeg opp alt av Draug materiell. Nå måtte jeg virkelig få skrevet Draug modulen/eventyret. Jeg hadde nemlig for lenge siden meldt opp rollespillet Draug med den noe spesielle modulen Fanitullen. Jeg har hatt idéen til modulen lenge, men som vanlig har det drøyd med å skrive. Faktisk hadde jeg ikke skrevet noe før Torsdag… Ikke bra. Og det fikk jeg mye tyn for. ;-) Uansett, inspirasjonen kom. Og jeg skrev som bare det. Var egentlig herlig og sitte litt rundt om kring smådrøse litt med folk og skrive.

Jeg rakk en kjapp tur ned til byen før puljestart. Fint å få luftet seg litt. Når jeg kom opp igjen sa heldigvis Aslak ja til å hjelpe til å spillede. Det var nemlig 12 påmeldte spillere og bare meg som spilleder. Bare 7 spillere møtte opp så det ble to grupper. Passet godt. Kanskje flere hadde blitt skremt at modulen ikke var ferdig tidligere? :P I Fanitullen er hver spiller en speleman. Og de skulle være med i en kappleik på Kongsberg. Modulen skulle være kort og intens. Satt opp til 2 timer. Vi kom i gang litt sent. Så for vår del varte den nesten 3 timer. I lengste laget da folk var satt opp på andre ting. Men jeg syntes ellers det fungerte riktig så godt! Noe balansering og små detaljer som må fikses. Allikevel responsen var enstemmig på at det funket. Ett konkuranserollespill satt til Draug. Hvem skulle trodd? Gratulerer til Vinneren Lars som beste speleman på Arcon 27!

I samme rom gikk det rett over til neste spill. Pendragon. Rollespill i King Arthur-setting. Har hatt lyst til å prøve det lenge. Men denne modulen var vist også spist opp. Allikevel var det en som hadde troppet opp for å lede fjorårets modul på ny! :-) Dette var vist en føljetong. Det ble bare en gruppe. Jeg fikk akkurat plass da en annen spiller gav plassen til meg. :-) Det var mye forklaring om hva som hadde skjedd før, og det var veldig mye snakk mellom de som hadde spilt halve modulen i fjor og hvor kult det var. Det gjorde at vi kom sent i gang. Noe dumt for en modul som de tydeligvis ikke rakk å spille ferdig i fjor heller. Første tredjedel forstod jeg ingenting, neste tredjedel var det kult men rollen min hadde ikke så mye å gjøre. Siste tredjedel var jeg sykt trøtt, og det ble bare særere og særere. Og for meg som halvsov ble det virkelig rart i min fantasi. Så jeg fant ut at det var bedre å komme seg i seng enn å sveve i en komalignende tilstand høre på mange rare beskrivelser. Takket for meg og la meg. For å være helt ærlig var det nok ikke det beste inntrykket av Pendragon jeg kunne fått…

Etter en natt med lite søvn var det bare læksing den siste dagen. Stod sent opp, gikk rundt å surret litt før jeg stakk til byen for noen avtaler. :-) Ser av mine tidligere Arcon-beretninger at jeg da har beskrevet hele Arcon bedre enn i år. Men nå er jo dette i år bare min oppsummering, ikke en reiseskildring. ;-) Men for å oppsumere kort da: Jeg syntes denne utgaven var meget fin. Jeg koste meg veldig. Men traff litt for lite gamle kjente, kanskje delvis fordi lokalene var så spredt. Men pub i midten var genialt! Mattilbudet var nærmest ikke-eksisterende. Hørte de hadde grillet flere ganger, men da måtte man komme på rett tid tydeligvis. Det var ingen info om når man grillet.

Ellers kan jeg nærmeste sutte meg til oppsummeringen for to år siden. Dog noe modifisert:
Arcon 27 var en flott spillfestival! :-) Til neste år vil jeg se flere yngre deltagere, bedre mattilbud, flere norske spill, bedre informasjon. Da blir jeg en gladglad man.

Well, it’s not like I am going back. For now at least. But it is almost as if. Looking trough pictures from this wonderful trip. Great memories coming back. It was cool going to the US for the first time, San Fransisco, Golden Gate Bridge, Shoping Malls, Restaurants, Natural Caverns, Huge Dams, Huge Cars. But that’s not strikes me when I look at the pictures. There is sadly not a lot of pictures from Bethel Church itself. But I remember a really holy sanctified place, a great calmnes, and a eagerness for a whole world, smiling touching people, great deep speeches, moving lovingly worship, excitement, revelations, gifts of the Spirit, healing, prophecies.

Even so that’s not what moves me the most now. I see faces, see places where I was with good people. Great people! What a group to be able to travel with. From 20 years old, to far much older. All of them just as easy to be around. Different experiences, different life situations, different interests. United in one, Jesus. And with that one common thing just makes such a great team, like a large family on a journey. I am so blessed to have been with them there. And what moves me even more is the memory of what God did there. His presence all around. His bringing this family together. What he told me, what he teached me, what he showed me. His love. And above all the knowledge he is just as alive and strong here in Stavanger. Wherever I am. I may close my eyes, think it’s harder to see when the ordinary working day kicks in. And he shows me again and again. He is doing great things even when I wander off. I humbly bow before you dear Father, and I truly want to life your loving life here. Just as we did there and Bethel Church does every day. Thank you!

Click on the pictures to get to the photo gallery.

I got a nice email today. Although very expected since it was just a reply it was still wonderful!

Gaute Juveth,
Thank you for registering for Passion 2012! We are looking forward to being in the Georgia Dome!

[...]
We are looking forward to being together, united as a generation of students from around the globe focused on what it means to live for what matters most.

I’m finally going to Passion Atlanta. Woohoo!  Are you coming along? It’ll be great! Reserve New Year and start of January 2012 for this. :-)

Btw: More Cambodia pictures are in the pipeline. Stay tuned!

Så tok vi en buss til landsbyen Chhuk hvor vi skulle ha aksjon den neste uken. Gunnar rakk en tur i bassenget, jeg sov som en stein til jeg måtte opp. Endelig fikk jeg sove på turen. ;-) Ikke så mye på bussen da. Det var humpete, og forsåvidt mye “rart” å se på. :-) Jeg og Gunnar fant ut at alt var jo likt som i Norge, bare unntatt at det er flatt, og at det er varmt, og… Unntakslisten ble etterhvert nokså lang.

Chhuk var så anderledes. Nå var vi plutselig virkelig langt hjemmefra. Ikke bare i avstand, men og i tid. Vi fikk innlosjert på noen gjestehus som langt overgikk våre foreventinger om standard! :-) Var faktisk nokså luksus etter forholdene. Så bar det ut i grupper til de tre ulike landsbyene vi skulle ha konferanser i. For å planlegge litt, snakke med de lokale, og ikke minst for å be inn stedene. Jeg fikk være med til stedet for konferansedag 2. Veldig takknemlig for det. For der skjedde det senere mye. Vi sanset at ting var i gjære når vi var der, og hadde en god stund i bønn. :-)

Ut på kvelden arrangerte den lokale kirken en samling. Det begynte nokså rolig. Så tok det plutselig bare helt av på slutten. Da mener jeg ikke åndelig sett, men kanskje der og. Men tenker først og fremst på sang og dans. Ingen hemninger på slikt der. ;-) Var litt sjokk for mange oss norske. Utenom ACTA. De var jo selvsagt helt med. :P

Neste dag hadde jeg og Gunnar media-tjeneste. Vi gjorde mye Snute-opptak, og andre opptak. Slet med en mikrofon og lydinnspilling. På ettermiddagen var det storsamling for alle som skulle være med å arrangere konferansene. Og samling for oss norske på taket etter det. Bare en natt før startskuddet gikk for tre heftige dager. Vi var klare. Gud var klar for lengst! :-)

Vi var en fin gjeng som reiste sammen til Kambodsja. 7-8 stykk. De mange andre hadde enten alt kommet eller kom senere. Det er så mye kjekkere å reise med folk enn å reise alene. Plutselig går 14 timers turer på ett blunk. ;-) Ekstra deilig er det når det er gode folk som har felles fokus på Gud. Å be høyt på Burger King restaurant er kult. Ikke seansen i seg selv, men det å leve i det Gudsnærværet. Dere som ikke tror har virkelig noe å misunne! ;D

I Bangkok var Gunnar og Jan Kenneth så sultene så de kjøpte seg enn kjempepizza. Til tross for all skryten av størrelsen nektet de meg en bit. :P

Å komme til Phnom Phen var å komme inn i en film. Steike varmt, folk over alt, mopeder over alt som hiver seg rett foran bilen din. Vi fikk ett skikkelig fint hotell der nede med svømmebasseng. Dagen etterpå fikk vi omvisning på ett kristent senter for tidligere prostituerte der det hjelper de å få verdige liv og trening i håndarbeide slik at de kan få jobber å leve av. Vi var på et kristent senter for støtteundervisning for barn siden lokale skolen nede i Kambodsja ikke alltid gir den beste utdanningen. Lærere tar seg betalt for undervisning, for karakterer og er til tross ikke alltid like flinke på å faktisk lære bort pensum. Så besøkte vi en felles kristen hjelpeorganisasjon, og fikk god innføring i hjelpearbeid i Kambodsja. Mange inntrykk før vi for til “Det Russiske Markedet”. Det var skikkelig old-style marked. Tettpakket med faste boder. Takk over hele. Matdelen var forferdelig. Ikke gå dit, jeg holdt på å spy. Og alltid prut ned til ca. halvparten av utgangspris. ;-)

På kvelden ble det bading og lek i bassenget, en god lokal middag der det var levende Khemer musikk. Et deilig dag før turen bar videre til Chuuk og konferansene der.

Where to begin? How to tell of wonders beyond wildest expectations? What to say about signs and wonders? When can I ever see such again? Why isn’t this how I live my every day of my life? My trip to Cambodia was something out of an adventure book!

I’ve never been to a developing country before, and I’ve never been to Asia before. I knew it would be a different experience at it really was in so many ways. Different culture, different mindset, different climate. It is a beautiful country, though to flat for me. ;-) It’s a young population. About 60% of the population relies on agriculture for their living. There’s small farms everywhere. And they are nothing like a Norwegian farm, it’s so different that there’s no comparison. And they have so little compared to our overflow. It’s unsettling, it’s frustrating!

But there also comes the uplift of my heart. It’s a wonder to see how much small things count for them. Just a little shimmer of hope, goodness and time makes them joyous. Even if we brought near nothing material for them our presence seemed to make a difference. We don’t believe in bringing goods for one time use for single families. We believe in helping a society for a long term development. For this trip we brought something very different than material uplift, something much greater We brought love, hope, honor. Through God. And to see how that was life changing, tears falling, praise to the skies, local leaders grow and shine.

I am so glad that I wasn’t a regular tourist on this trip. I think I experienced so much more than most who go and watch some temples. Even from a secular viewpoint: I got to meet a people, a culture, feel the conditions on my skin, make relations with local people, learn language, talk about their country. And even if that wasn’t enough from a spiritual viewpoint I got to see people be lifted up, 3 great conferences being held successful, brothers and sisters from different cultures united for one cause, our team grow in their tasks, healing, miracles, a Godly protection over us all on the trip and 630 people receiving salvation!

And not stopping with the conferences. As some of us stayed in Cambodia after that more as tourists, we got to experience a God that always is there. Who let us serve in joy, bless us with sights, new relations, courage, healing, and signs and wonders behind imagination! Who let us be much more than tourists.

So I still don’t know where to begin. How to give you the details? It’s like out of an movie!! How can I tell you of such wonders? Well for the coming weeks I will try. In norwegian. :-)

We’ve been invaded by the Norwegians.

- Bill Johnson

Da har jeg vært i USA! Woohoo. Veldig fornøyd med det selv om jeg har ett ambivalent forhold til landet. Det er så mye bra og dårlig derfra samtidig. Men mest er det nok at jeg syntes det stadig er så opphausa, hvorfor er skal vi andre bli så like USA? Det til side, det er et spennende land. Og jeg har lyst til å fokuserer på det bra. :-) Og det beste kommer ofte til slutt. ;-)

Jeg slengte meg bare litt med på  denne turen. Litt impulsivt. Planla ikke ås mye før jeg dro. Da var jeg mest opptatt av jobb. Og viste ikke helt hva jeg dro til. Herlig med en slik innfallsvinkel for en gang skyld. Det er ikke så typisk meg. Turen var med en gjeng fra IMI Kirken. Jeg viste at de gode folka på ACTA Bibelskole år 2 skulle dra, de andre var mer eller mindre ukjente. Men for noen bra folk det var og. Så veldig variert blanding med mennesker og allikevel var det så god kjemi i gruppen.

Flyturen skulle starte  06:00 fra Sola. Vi hadde den vittigste gate-verten for vår flight noensinne. Etter å snakke i 5 minutt over anlegget fikk han til slutt fram at flyet vårt kom til å bli heftig utsatt. Ingen surmuling av den grunn! Vi koste oss i 8 timer på Sola lufthavn. En del sov da, vi spilte spill, snakket, hørte på musikk, lo mye og spiste mat hele tiden. Ca. hver gang jeg akkurat hadde kjøpt meg mat fikk vi ny matbong! :P Herlig. Crazy-venting i Frankfurt, en natt på hotell, Pub besøk, så bar det virkelig avgårde til uniten på lørdag. Fikk med meg masse aviser inn på flyet. Namnam. Endelig fikk jeg tid til å lese aviser. Storkoste meg over havet. Fløy nesten over nordpolen… :P

San Fransico! Automagisk Flyplass-trikk. Leiebilhentingventing. Møte på norsk ungdom fra Tønsberg på vei til samme plass som oss. :-) Kjøre seg vil i San Fransico. Gaute kartleser og finner veien. ;) Vår bil kommer sist… Besøker Sjømannskirken. Veldig fin utsikt. Ser på merkelige trikken som går rett opp en bakke og ned igjen. De tenkte ikke så langt når de laget veier i San Fransico. :P Lombard Street. Fisherman’s Warf. Golden Gate Bridge. Off towards Redding! Kjørte i følge. Vi ble lei, dro forbi de andre. Så kjørte vi i følge igjen.

Kom til Redding ut på natta. Så bar det avgårde til Bethel Church! Det var uvant i begynnelsen. Litt som IMI, men trangere, mer folksomt, mer.. livvatt? Vi var i Bethel på to gudstjenester på søndag, stort sett shoping på mandag, nordic home group på kvelden, besøkte bibelskolen på tirsdag, tur på onsdag til Shasta Caverns og Shasta Dam, onsdag kveld konferanse begynte, torsdag og fredag konferanse i Bethel, lørdag var vi innom healing room, etter det var generell somsing, bedre middag på kvelden :) , søndag to gundstjenester pluss litt siste shoping. Mandag retur! Selvsagt mat på utested hver dag! Minst en gang hver dag. :P Man er ikke i USA for ingenting….

Høydepunkt:

* Shasta Caverns: http://lakeshastacaverns.com/ Åtte stykk av oss ville oppleve litt natur der borte. Vi fant fram til noen naturlige grotter med masse stakitter, stalaktitter, stalagmitter og jeg vet ikke hva. Det var kjempe stilig. Bilder kommer. Samtidig fikk vi en båttur, snakke med med en vittig guide og nydelig sol når vi “klatret” ned igjen. ;-)

* Chris Vallotton: En av de beste talerne jeg har hørt. Han er jo så naturlig vittig samtidig som han sier så mye bra ting.

Sometimes when God is silent in your life he is transforming you inside.

God Formed Adam, He Fashioned Eve.

So much envangelism looks like a one-night stand.

Intemacy comes with coventant.

Our prophetic movement is not about judgement, it’s about restoring relations

* Ærekultur. Den var til å ta og føle på. Jeg digger at de kan ha en kultur på å være flinke til å hedre hverandre. Hvem du nå enn er. Og det er ekte og oppriktig, ikke bare ord. Dette vil jeg lære mer av!

* Nordic Home Group: Dett er en slags huskirke for de nordiske elvene der borte forstod jeg det som. Særlig for å bygge relasjoner som kan vare etter årene i Redding. Det var rett og slett herlig. Naturlig lovsang, frihet, ikke så trykk som det kan oppleves i en stor forsamling. Men aller best var hodvedgjestene, Kristoffer og Anne Stokke. Kristoffer Stokke er min nye helt. Har ikke hørt så mye om han før Impuls i år, men han har virkelig mye bra å si. Det er en mann verdt å følge med på hva gjør!

* Lovsang: Lovsangen på Bethel var fantastisk. Jeg tror de nærmer seg oppriktig lovsang og ikke musikkspilling. En i gruppa vår telte vistnok 5 sanger på halvannen time lovsang! Sangene var litt uvant i starten, men det gikk fort over. Det var en ny opplevelse i lovsang. En nærhet jeg få ganger har kjent før.

Your love never fails, never gives up
Never runs out on me

* Samlinger med gruppa. Særlig etter møte nummer 5 på konferansen. Glede! Tilbedelse! Samling i kapellet på Frankfurt lufthavn. Takkemne! Lovsang! Liv! Beskyttelse, velsignelse!

* Profetiske ord: Dette er sikkert rart for mange, men dette toppet egentlig alt! Jeg fikk noen ord underveis på oppholdet her og der. De traff nokså bra, særlig i forhold til ting jeg har fått før. Men etter siste møte kunne man gå til et sted å bli profetert over. Jeg og en annen kom i puljen bak alle andre og måtte vente lenge. Jeg la det litt til Gud at han må bare ta oss inn når det er rett så vi får de folkene han vil skal profetere over akkurat meg. På slutten når det akkurat var i ferd med å briste i utålmodighet siden alle de andre ventet ute ble vi tatt inn. For min del traff det så sykt bra. I mine øyne kan det ikke vitne annet om det er Gud som taler når helt fremmed mennesker kan tale så detaljer inn i livet. De er egentlig veldig beviste på å ikke gi detaljer eller noe som er avgjørende for valg du tar i livet. Man får ikke lov til å spørre om noe. Også allikevel kan de treffe så bra på akkurat de spørmålene jeg går med. Helt ufattelig. Gud er mektig, han er god, og en er høyst aktiv den dag i dag. Han lever! :D Det er ikke annet å si.

Så takk Gud for en herlig tur, takk for alt du legger ned i Bethel Church, takk for menneskene der, takk for at vi fikk delta på denne turen,  takk for at du gir overflod, takk for at du beskytter, takk for at du taler, takk for at du inspirerer, takk for at du bygger relasjoner, takk for at du gir liv. Igjen og igjen.

God I look to You,

I won’t be overwhelemed

Give me vision to see things like You do

Nå reiser jeg straks til Kambodsja! Woahh! Steike kult. Og jeg kjenner jeg gleder meg skikkelig. Selv om jeg akkurat har landet, og var veldig sliten. Jeg er bare så spent på hva vi skal få oppleve på den turen og hva Gud vil gjøre der! :-)

Så langt er det 1-0 til USA. Men hva om to uker? Det kan fort bli 1-2. :D