On November 4th Towers of Midnight was released. Book 13th in The Wheel of Time series. What was to be the last book written by Brandon Sanderson after Robert Jordan’s passing away has become three books. This was the second part. The previous one The Gathering Storm was a very good book in my opinion, as can be read here. I won’t go into a long analysis of ToM, others have done that better than I can. The ending of the series seems to be in safe hands.

Though ToM wasn’t as strong as TGS, it really is a book that sets up the pieces for the end game. The weakness of this book in my opinion is that has to many views and too many stories. As has been the problems for many of the latter books in the series. TGS focused on two main characters giving them a real storyline in one book. ToM also focuses on two main characters, and their storyline is rather good. And I don’t think they really needed much more pages to them. The problem is rather we have waited so long for those two storylines to wrap up. As the reader I’ve sat for like 4-5 books now wondering when this thing I know will happen actually will happen. On another hand this is perhaps the strength of the book too. For even if we know how the stories would wrap up I don’t think anyone foresaw actually how they would end. There were some smart, but minor, twists in there.

The clearest strength of the book is also related to it’s weakness.  Because using so many characters with so many views is in this book not to update the reader about what’s happening everywhere in the world with everybody and throwing in new plots. No, it’s to set all ready for The Last Battle. It’s pretty clear that the final book A Memory of Light will be all about that battle, no matter in what exact form that battle will be in. I think last battle terminology is not exactly what we think of a typical medieval battle. I except a lot of twists.

The Wheel of Time gets stronger again, and is absolutely  a must-read series for any fantasy-fan. It’s not your typical fantasy, it’s huge, complicated, passionate, epic! And really critical on men thinking women are weak. In this series they are not at all. To some frustration. ;-)

One and half year to the finale. It will be huge. It will be A Memory of Light.

Til noe helt annet: TV-serien Lost. Jeg digger den serien. Er du en av de som gav den opp? Fortvil ikke. Den blir bare bedre.

Når jeg så ferdig sesong fem i sommer var jeg henrykt. Jeg husker jeg hadde planer om å skrive om Lost på bloggen da og. Av uvisse grunner skjedde det ikke. Før sesong seks begynte nå tenkte jeg og på å skrive, men det ble nedprioritert. Men nå vil jeg skrive om sesong seks. Så da må jeg bare skrive om min henrykkelse for sesong fem først.

Jeg går ut i fra at du kjenner til serien. En gruppe personer styrter med fly over at Atlanteren og ender opp på en tilsynelatende øde øye som viser seg å være lite øde og veldig mystisk. Om du ikke viste det bør du i grunn bare slutte å lese dette med en gang og begynne å se serien i stedet. ;-)

Folk som har sluttet å følge med klager gjerne på at det bare er nye spørsmål og ikke svar. Det er egentlig ikke så sant. En av grunnpilarene til en spenningsserie er jo det mystiske. Det vi som seere ikke kjenner til. Lost er jo ikke formiddagsdrama heller der vi kjenner alle motiv og får se det om igjen 100 ganger før serien kan gå et halvt skritt veider på plottet. Jeg ser ikke helt underholdningen i det. Joa, det finnes nok en mellomting. Men skal man ha en “serialized”-serie – altså en serie som ikke baserer seg på at handlingen løses i slutten av episoden og det er noe helt nytt i neste episode – da må man holde igjen på hva seerne får vite. Og det er jo ikke slik at Lost ikke kommer med svar. Det står heller på at noen forlanger at alt i Lost skal forklares. Samme urimelighetskrav stilles ikke andre Sci-Fi serier. Ja, Lost er Sci-Fi/Fantasy om du virkelig trodde noe annet. Det er kanskje nettopp der problemet for mange ligger.

Poenget her var allikevel ikke hva slags type serie Lost er. Poenget her er at sesong fem er noe helt for seg selv. Og det er ikke slik at man må lide seg gjennom de fire foregående sesongene for å komme til femmeren.  Jeg så gjennom alle sesongene i høst. Sesong 1 og 2 er topp. Sesong 3 grei. Sesong 4 daler litt. Så slår sesong 5 til. Den er genial.

Jaja, man kan si hva man vil opp tidshopping. Jeg er ikke den største fan av konseptet heller. Men det fungerer så bra. Tidshoppingen på øya og “the flash forwards” er så smart bygd opp. Tydelig planlagt godt før innspilling. Jeg påstår man nesten at man kan se sesong fem alene, uten å kjenne til de andre.  Den henger så sammen med seg selv, samtidig som den selvsagt henger sammen med resten av serien. I sesong fem får du nesten alle spørsmål fra sesong besvart på slutten. På en måte nok ingen spådde. Plotet i sesongen er litt som en sirkel, en syklus. Og de som kjenner meg vet jeg elsker slikt. Ting biter seg i halen.

Ofte har ikke skribenter av TV-serier svar når de lager ett mysterie. De har kanskje en tanke, men senere når ting endrer seg, må de finne på noe nytt. Her er Lost også skyldig. Produsentene har innrømmet at de ikke hadde en så veldig kartlagt langtidsplan i sesong 1. Den planen lagde de før sesong 2. Hvor mye de har fulgt den vet jeg ikke. Men det som er tydelig er at sesong fem følger en plan. Slutten på sesong tre, deler av sesong fire og sesong fem klikker bare så godt sammen når man har sett ferdig sesong fem. Man får virkelig en aha-opplevelse.

Jeg syntes sesong fem av Lost var den beste enkelt sesong av en TV-serie jeg har sett. Godt plot, godt skuespill, livsspørsmål, action og kjærlighet. Eneste jeg savnet litt var kanskje en dypere tematikk. Men den har vi nå fått i sesong seks. Mer om det en annen gang. ;-) Så om du liker TV-serier som har et litt mer komplekst plott en hva kan løses på enkelt episode, og samtidig ikke er en konstant-finne-på-nye-kule-ting-som-ikke-henger-på-greip-overhode-serie (også kalt Heroes),  så anbefaler jeg Lost på det varmeste. Kos deg!

I dag tok jeg meg en tur ned på Apotek 1. Det burde kanskje ikke være den lureste dagen å gjøre det på. For i følge media var det mange andre som hadde tenkt å ta seg samme tur. Nå skulle jeg riktignok ikke ha meg Tamiflu. Jeg kunne fint gått en annen dag.  Etter oppslagene de siste dagene er det lett å tenke at man må holde seg unna apotekene for der kommer det til å være mange syke i trang kø for Tamiflu. Men hvorfor skal jeg måtte endre mine planer på grunn av hysteriske medieoppslag? Jeg skulle jo bare ha mine “vanlige” medisiner. Nå sier jeg ikke at det er dumt å kjøpe Tamiflu eller for den saks skyld vaksinere seg. For all del, det er viktig at de som trenger det tar forhåndsregler.  Men så viste det seg da når jeg kom på apoteket at det nesten ikke var noen der. To friske unge personer som satt å skrev på tamiflu-skjemaene, og et par eldre fruer som stod å pratet utenfor.  Ingen ting å frykte med andre ord. :-) Så får det bare gjenstå å se om jeg holder meg frisk.

Ellers går jobbsøkingen sin gang. Nå i det siste har det heldigvis tatt seg opp litt og jeg er i flere spennende prosesser. Oktober var egentlig en stille måned slik sett.  Det virker egentlig som jobbmarkedet har blitt enda trangere fra august til nå. Og fra halvannet år siden når mine medstudenter ble ansatt uten at arbeidsgivere så på karakterene en gang til at man nå må ofte blir vurdert om de i det hele tatt vil intervjue deg på bakgrunn av karakterer. Det er ikke like lett å være nyutdannet nå nei. (Eller relativt nyutdannet som jeg sier selv.) ;-) Jeg holder motet opp dog. Jeg har det godt og kan bruke tiden min på andre ting. Så har jeg troen på at jeg snart nok får jobben jeg er ment å ha.

Jeg har en merkelig sans for høsten. Egentlig liker jeg alle årstider godt, men med høsten er det noe synger til mitt indre. Jeg er en nostalgisk og undrende sjel. Samtidig er det så godt å vite at alt skal komme igjen. Dette er bare én høst, en avslutning på det som har vært, en opprydning for det nye som skal komme, en påminnelse om livets gang. I høstens anledning har bloggen har også fått seg ett nytt klede. En liten høstdrakt. Håper det faller i smak.

Så sitter jeg her og hører på billig tekno(!) og koser meg. Nyt høsten. Julestrien kommer fort nok den.

I have just finished the latest book in The Wheel of Time series, The Gathering Storm. Here are my reactions. But first a little intro.

I’ve had many attempts on maintaining blogs. It seems that like after half a year or so I use to forget them, or don’t care. I think this is my fifth one. I have every intention on it continual life this time, even if periods is dryer than others. This incarnation has it’s nice subtitle dreams forever. The previous one (not the previous who got one post, but the real prvious one) ;-) has it’s subtitle a memory of light. (Try go to the address memoryoflight.com, and see where you end up.) ;-) I love those four simple words, though they where not my idea. It was, and is, the title of the author Robert Jordan last book in the great Wheel of Time series. So as you might realize I have been looking forward to this book for some time. Read more…

Kommentatorene hevder at valgdeltagelsen ble lav i år fordi vi ikke hadde klare alternativ. Men det er da mange valg tidligere der det ikke hadde flertallsalternativ for regjering før valgene. Ulikheten i år er åpenbart at det ble stilt garantier mot hverandre på ikke-sosialistisk side. Det er nytt. Har dette skremt velgerne? Vel, nå ser det jo ut som den reduserte valgdeltagelsen har spredt seg på alle parti. Jens Stoltenberg advarte på det sterkeste mot et borgerlig alternativ selv de ikke hadde ordnet opp seg i mellom enda. SV og Ap mobiliserte som de bare kunne. Det har ikke hjulpet tydeligvis. Om er parti ikke var utsatt for redusert valgdeltagelse ville partiet gått frem på selve valget. Ap sies det har fått det meste av stemmer fra SV, altså i så fall har de ikke mobilisert hjemmesitterenne. Uansett hvor rett det er har altså valgdeltagelsen samlet gått ned like mye for de rødgrønne siden de faktisk fikk noe færre reelle antall stemmer dette valget.

Det er med andre ord ikke bare de ikke-sosialistiske partiene, med Venstre i spissen, som taper på det evinnelige fokuset media hadde på regjeringsalternativ. Det er hele demokratiet vårt. Valg skal handle om politiske ulikheter, og så skal man etter valget sette seg ned og se hvilken regjering man kan danne ut fra valgresultatet. Det mener jeg er det eneste som er realt ovenfor velgerne.

Utenlandske kommentatorer gir også  skylden for tapet for ikke-sosialistene på at de ikke hadde samlet seg. Det interessante er at det gir mye mer skyld til FrP enn det jeg har sett norske kommentatorer gjøre. Husk at FrP kom med like sterke garantier som Venstre.

Det er ingen grunn til å tro at regjeringsalternativ vil bli noe mindre viktig i valgkampen 2013. Dessverre. Det er mediene som styrer valgkampen, og dette sytes de er utrolig spennende for media elsker tross alt å spekulere om fremtiden. (Se på CCN for eksempel hvor mye de spekulerer med alle slags eksperter om småting de får greie på to timer senere.) Da blir spørsmålet vor viktig er regjeringsmakt for sentrumspartiene? Når det er en flertallsregjering man er i opposisjon til er det nok veldig fristene. Har Venstre og KrF da noe annet valg til å binde seg opp til høyresiden? Slik Sp har bundet seg til venstresiden. Med styrkeforholdet på høyresiden etter dette valget tror jeg KrF og særlig Venstre vil slite mot å holde stand mot et aggressivt FrP. Vil de bli slukt opp av høyrepartiene i et slikt samarbeid?

Jeg tror sentrum i en eller annen form vil overleve på sikt.  Hvis ikke vil vi få to store blokker som vil nærme hverandre politisk for overlappe på velgermassen slik man har i andre toblokk/parti-system. Vi trenger et sentrum som kan finne løsninger på tvers av fløyer. Men det skal dyktig navigering til for å stake ut kursen mellom isbergene som heter Ap og Frp.

Jeg er en politikknerd, liten tvil om det. Selv om jeg ikke har vært aktiv i noe politisk parti eller engasjert meg politisk utenfor mine interesseorganisasjoner. Helt fra slutten av ungdomskolen har jeg fulgt med på politiske debatter. Jeg husker jeg nok et dypdykk i FrP sin politikk i de dager, skrev en skoleoppgave om dem. Og jeg må vel innrømme at jeg sympatiserte noe med dem. Det var kanskje min lille opprørsperiode før jeg tok til fornuften og ble moderat, sentrum- og løsningssorientert. På skolevalget på Bø vgs. i ’99 husker jeg at resultatet var noe slikt som 30% SV, 15% Høyre, 40% FrP, og 15% andre parti. Det sier kanskje nok i seg selv om Bø vgs og miljøet der. Ikke en skole jeg vill anbefale til noen.

Nå er det valg igjen og jeg følger med som bare det. Denne uken begynte det virkelig… Read more…

Magasinet for fantastiske fritidsinteresser (data, rollespill, brettspill, tegneserier, laiv, scifi, kortspill osv.), Pegasus, er inne i sitt fjerde år. Dette kvartalsvise magasinet er utrolig nok gratis å abonnere på, og samtidig nesten reklamefritt. Her følger en liten anmeldelse av den 12. utgaven av magasinet.

Temaet for denne utgaven er krig, og forsiden prydes av et artig krigstegning. Forsiden er ellers ryddig der utgaven sitt tema og tre hovedsaker presenteres. Svakheten med forsiden er at pegasusen i logoen er feil tegnet og således ikke en pegasus. ;-)

Read more…