SPOR AV LIV from Impuls on Vimeo.

Watching Passion 2010 Playback…you can too at http://www.268generation.com/passion2010/
8:45 PM Jan 3rd via web

has just heard an amazing speech by @AndyStanley at
#Passion2010
05.01.2010 22:10:51 via web

who’s gonna be the 100th person I follow? hum…
06.01.2010 16:38:54 via web
Read more…

Jeg elsker julen. Har gjort det siden jeg var liten gutt. Ikke på grunn av pakkene, ikke av maten, ikke av å være med venner og familie, ikke å av å ha fri, ikke over alt det vakre… Alt er godt, og er viktige deler av julen. Der er med å gjøre julen det den er. Men kanskje ett år har pakkene sviktet, det har ikke blitt som jeg har tenkt, ting har blitt kjipere, noe har manglet. Til tross for slike ting har julen alltid vært, god og jeg gleder meg hver gang til neste. Midt i gleden kjenner jeg en nostalgi i julen, tanker om det som har vært, om mitt liv. Tanker som er gode, men også negative med hva man ikke har klart. Hvorfor man er? Hva driver jeg egentlig på med i mitt liv? En form av slik tanker har nok svirret i mitt hode fra nokså ung alder. Tanker utover liver her og nå.

Så hvorfor elsker jeg julen? Jeg tror det er noe med vårt menneskelige rop etter lys i mørket, hele stemningen, alle drømmene om fred. Ett felles uttrykk til noe som er større enn oss selv. Gavene, stemningen, musikken, maten, familien, varmen er en del av det, utrykk av det. Men uten håpet som samler oss hadde alt dette vært ingenting for meg. Det er rart hvordan vi kan samles så godt om ett budskap en kort tid. Så går vi fort til hvert vårt igjen. Det har kanskje vært min undring. Hvorfor er julen bare nå? Hvorfor lever vi ikke drømmer om fred hver dag? Hvorfor ser vi ikke det skje mer, i våre liv, på jord?

Julen i dag er på en måte nokså ikke-religiøs. For mange blir det ett materialistisk gave- og matjag der alt skal være perfekt. Samtidig er julen fylt med overtoner og tematikk. Ikke så mye av Jesus sin fødsel i seg selv. Men fred på jord tematikk, gi til de som ikke har, ha det godt med familie, ta vare på hverandre. Og inne i det et sted finner vi julens egentlige tema, Guds sønn ble født på jord. Det er rart hvor mye vi feirer det, men bare såvidt snevrer innom temaet i julen. Mange jeg kjenner som ikke har et aktivt trosliv blir allikevel grepet i denne tid. Selvsagt feirer “alle” jul, det er så innprentet i vår kultur. Men valget er ditt om du vil ta det et steg videre. Så mange tar et lite steg, former ord, løfter blikk, tenker store tanker, er med å feire Jesus fødsel, et øyeblikk-

Det er vakkert og godt. Jeg er der på sett og vis jeg og. Midt i alt det andre så blir Jesus ofte en liten del i julen. Det er litt rart. For i motsetning til når jeg var liten har jeg lært en god del om ham siden den gang. Jeg tror på Jesus som oppstanden. I juletid er en av de få ganger de i vårt samfunn er greit, ellers får jeg stort sett rare blikk om jeg sier det. Men jeg er så utrolig glad for at jeg får tro. For det er faktisk jul hele året! Kanskje derfor er julen ikke så anderledes enn den var før når jeg ikke hadde samme tro? For jeg har gleden av å kjenne min redningsmann hver eneste dag. Ikke bare i julen!  Gud er ikke fjern, og innom en gang i året. Han er med oss hver dag og drømmer mye større om fred i våre liv og på jord enn det vi noen gang klarer å drømme selv. Han lever Julens fredsbudskap. Ikke bare av og til. Når vi slutter å feire jul er Han enda der. Like mye. Og nært om du lar han være det. Han stopper ikke å være god å gi gaver når julen er over. Det kan kanskje høres rart ut for deg. Men slik er altså den guden som vi alle er med å feire denne ene gang i året.

For min del har jeg funnet ut at jeg vil leve i den freden han drømmer om og har for hver dag. Jeg vil ta med meg julens fred i mitt liv. Det er ingen magisk formel, men det er noe godt å leve etter. Og godt og erfare Gud lede meg inn i. Mitt håp og bønn er at du og skal få kjenne ham litt bedre denne julen. Ta med deg freden han gir.

Jeg ønsker deg og dine en riktig vakker og god jul uansett tro! Nyt den til det fulle!

I heard the bells on Christmas day
Their old familiar carols play
And mild and sweet the words repeat,
Of peace on earth, good will to men.

I thought how as the day had come,
The belfries of all Christendom
Had roll’d along th’ unbroken song
Of peace on earth, good will to men.

And in despair I bow’d my head:
“There is no peace on earth,” I said,
“For hate is strong, and mocks the song
Of peace on earth, good will to men.”

Then pealed the bells more loud and deep:
“God is not dead, nor doth He sleep;
The wrong shall fail, the right prevail,
With peace on earth, good will to men.”

‘Til ringing, singing on its way,
The world revolved from night to day,
A voice, a chime, a chant sublime,
Of peace on earth, good will to men!

Se også fjorårets “Julefred”.

On November 4th Towers of Midnight was released. Book 13th in The Wheel of Time series. What was to be the last book written by Brandon Sanderson after Robert Jordan’s passing away has become three books. This was the second part. The previous one The Gathering Storm was a very good book in my opinion, as can be read here. I won’t go into a long analysis of ToM, others have done that better than I can. The ending of the series seems to be in safe hands.

Though ToM wasn’t as strong as TGS, it really is a book that sets up the pieces for the end game. The weakness of this book in my opinion is that has to many views and too many stories. As has been the problems for many of the latter books in the series. TGS focused on two main characters giving them a real storyline in one book. ToM also focuses on two main characters, and their storyline is rather good. And I don’t think they really needed much more pages to them. The problem is rather we have waited so long for those two storylines to wrap up. As the reader I’ve sat for like 4-5 books now wondering when this thing I know will happen actually will happen. On another hand this is perhaps the strength of the book too. For even if we know how the stories would wrap up I don’t think anyone foresaw actually how they would end. There were some smart, but minor, twists in there.

The clearest strength of the book is also related to it’s weakness.  Because using so many characters with so many views is in this book not to update the reader about what’s happening everywhere in the world with everybody and throwing in new plots. No, it’s to set all ready for The Last Battle. It’s pretty clear that the final book A Memory of Light will be all about that battle, no matter in what exact form that battle will be in. I think last battle terminology is not exactly what we think of a typical medieval battle. I except a lot of twists.

The Wheel of Time gets stronger again, and is absolutely  a must-read series for any fantasy-fan. It’s not your typical fantasy, it’s huge, complicated, passionate, epic! And really critical on men thinking women are weak. In this series they are not at all. To some frustration. ;-)

One and half year to the finale. It will be huge. It will be A Memory of Light.

havet bruser i raseri
vinden uler i sinne

stormen raser der ute
intet ly er å finne

kulden biter fast
mørket siger inn over vannet

tiden har spunnet
høsten rensker igjen landet

ingen kulde kan jeg føle
i meg vil lys skinne

mitt hjerte jubler
over mørket skal vi vinne

stormen raser enda der ute
fred har den enda ikke vunnet

i meg er stormen over
fredens Herre har meg alt funnet

- Gaute Juveth

På tide med noe selvskrevet her på bloggen igjen! Det har vært tyst lenge nå. Jeg gjør dessverre ingen lovnader om høyere aktivitet. Til det er det for mye annet som skjer i livet. For de som lurer vil jeg bare konstatere at jeg har det godt og at jeg digger Gud! :-) Alt trenger ikke alltid være perfekt, det blir sjelden slik i denne verden. Det faktum gjør derimot ikke Gud noe mindre stor, eller mindre god. Tvert om! Men det var ikke poenger med dette blogginnlegget. Her er ett dikt både for troende og andre:

stormen raser ute
løvet fyker, trærne bøyes

mørket senker seg
tankene svever, frykten tøyes

stormen raser inne
regnet pisker, vinden uler

lyset igjen brer seg
håpet lever, følelsene iler

storm i himmel og i sin
av fornyelse og håp

stormen raser der ute
slik er livets gang

stormen stilner her inne
til kjærlighetens sterke klang

- Gaute Juveth

Ditt sanne ansikt
kan ingen andre
enn Jesus sjå.

Korleis du har det,
kan ingen andre
enn han forstå.

Han veit så vel
om ditt såre sinn,
han kjenner hjarta ditt
ut og inn.

Han legg sin fred
over dine tankar
Han opnar stille
di inste grind.

- Haldis Reigstad

:-)