«Takk for det gamle og godt nyttår» Kanskje det blir en litt kjedelig standardfrase for noen. Takk for det gamle, det er i grunn litt rart å si. Kanskje desto mer verdifullt? Noen sier det slik: «Takk for det gamle og velkommen til det nye». I våre hektiske dager kan det være viktig å stoppe opp å tenke på hva vi har. Ikke bare ved nyttår, men nyttår er en veldig god anledning. Uten å stoppe opp for hva vi har fått er det lett å miste synet. Og tro vi har lite, og glemme den overflod de fleste av oss som leser dette faktisk har. Tenk på de gode stunder som har vært. Med mennesker fjernt og nær, mennesker som betyr noe.

Også kommer del to. Velkommen til det nye! Det nye. Det som fortsatt skal komme. Rikdommen du fortsatt skal få leve i. Å takke for det som har vært er ikke primært for å ha minner om det som en gang var. En slik takk blir bare en parantes. Takk skal ikke forsegle det gamle, men bekrefte det som var bra og at vi vil se det igjen. Og minnes det gode vi har fått er å minne oss selv på det gode vi går inn i. Ikke la dine minner bli større enn dine drømmer er det sagt. La dine drømmer bygge på dine minner. Det gir liv og håp.

Jesus lærte oss nettopp det. At det beste er til å komme. Hans rike skal komme. «Det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og fra vest og sitte til bords med Abraham og Isak og Jakob i himmelriket.» -Mat 8:11 Vi skal altså få ta del i himmelens rike. En av de største ting ting vi har å takke for er  at vi har blitt satt fri fra syndens og dødens lov ved Jesus. Jesus har fiksa det der med å ofre seg selv! Vi tilhører Han som er stått opp fra de døde, for at vi skal bære frukt for Gud. Derfor er vi frelst i håp. Og en dag vil Guds barn fulle herlighet åpenbares for oss og bli vår. (Rom 7-8) Det er virkelig noe som er lov til å juble et stort takk for og glede seg til kommer!

“Kom å se den herlighet, Guds nåde som kom ned. Ett underverk som varer ved. Lev, og kjenn at Han er god.”

Fortid er ikke bare fortid. Vi kan ta med oss det som er godt fra fortiden inn i fremtiden med drømmer og håp. Og slik leve godt her og nå.

Godt nytt år!

Du tenker kanskje å stemme på høyresiden av politikken lokalt i Stavanger? Ett godt valg, men kanskje bør du tenke sentrum? Vi har hatt et godt samarbeid med Høyre, Venstre og Senterpartiet, som vi ønsker å fortsette, avhengig av hva du stemmer selvsagt. Samtidig er vi ett verdiparti i sentrum som kan finne gode løsninger på tvers av den tradisjonelle venstre-høyre aksen i politikken. Her er noen av saker vi skiller oss ut på fra de andre partiene vi samarbeider med. Noe som høres bra ut for deg?

KrF har blant annet særlig fokus på:

- trygg by, med blant annet reduserte skjenketider

- fattigdomsbekjempelse i byen vår

- verdig alderdom, hvor også de åndelige behovene blir ivaretatt.

- skole, ikke bare læring men også et godt læringsmiljø – fokus på bekjempelse av mobbing

- flere helsesøstre i skolen

- rusfrie tilbud til ungdom

- tilrettelegge mer for frivillige lag og organisasjoner

- gi støtte til samarbeid mellom kirkene i byen.

- mer støtte til breddeidretten, mindre til elitesatsing

Godt valg!

I år stiller jeg til valg for offentlige verv for første gang. :-) For to år siden fant jeg ut at jeg ville bli aktiv i ett parti. Jeg hadde lenge vært politisk interessert. Og når mine øvrige verv begynte å renne ut var det på tide å gripe fatt i noe nytt. For å finne rett parti tok jeg først mange tester. Så tok jeg prinsippprogrammene til de mest aktuelle partiene, leste gjennom, gulet ut og satt plusser og minuser. Det var nokså omfattende, men til slutt var det soleklart hva som var partiet for meg. Jeg ble overasket over hvor mye god politikk partiet hadde en rekke saker. Som for eksempel miljø/energi og ikke minst høyere utdanning. KrF var midt i blinken for meg. Men først og fremst landet jeg på partiet på grunn av at KrF stod meg definitivt nærmest i verdisaker. Kanskje jeg skal skrive mer om det en annen gang. For nå vil jeg bare presentere noen av mine viktigste område å fokusere på politikken lokalt i Stavanger.

Jeg vil være med for å betyr en forskjell, ha visjoner og gjøre byen vår til ett bedre sted å bo. Jeg bryr meg fint lite om å bli valgt bare for å delta på noen møter. Og jeg tror vi som politikere skal være tydeligere på å si hva som er viktig for oss personlig. Jeg mener KrF har god politikk en rekke område, men rent personlig må jeg begrense meg. KrF er et parti med rom for å ta vare på hverandre som medmenneske. Så får andre diskutere om løsningen er privat eller offentlig, jeg mener i stor grad det kan være det samme så lenge løsningen blir god og tilpasset enkeltindividet! Stem oss for ett reelt tredje alternativ som ivaretar mye av den gode utviklingen i Stavanger, men vil ha mer fokus på skole, miljø og energi, samferdsel og omsorg.

Mine personlige tre kjernesaker er oppvekst, utdanning og miljø/energi. Nedenfor er oppsummering av noen av de viktigste temaene for meg:

- Utdanning: Universitet i Stavanger må utvikles som et regionalt senter for utdanning og forskning. UiS må få finansiering på like linje med andre universiteter. Det må tilrettelegges for et voksende aktivt studentmiljø, også i sentrum. Kommunen må støtte opp med bygg og i større grad tilrettelegge for arrangementer som studentene selv arrangerer. Og kommunen må fortsatt holdes av areal til både undervisningsbygg og studentboliger.

- Energi & Miljø: Stavanger har unike miljømuligheter som energiby. Vi må satse på å bli landets energihovedstad, ikke bare oljehovedstad. Det må i større grad tilrettelegges for næring innen fornybar energi og energieffektivitet, samtidig som eksisterende næring blir tatt godt vare på. Lokalt næringsliv bør stimuleres til å videreutvikle kompetanse og virksomhet til å gjelde flere energiformer og energiløsninger for fremtiden.

Landbruks- og turområder må skjermes, og turstier utvides i tråd med lokal bevaring og drift. Det bør innføres innsamling av plast- og metallavfall. Samferdsel må utbygges med hensyn til luftkvalitet og støy.

- Barn: Styrke kontakten mellom helsesøster og barnehager/skoler, og styrke tilbudet til barn i vanskelige oppvekstmiljø. Barn skal tilbys barnehageplass nær sitt bosted.

- Skole: Foreldre og barn må selv kunne velge den skolen de ønsker av offentlig og private skoler. Samtidig må den offentlige skolen tilføres ressurser nok for å gi elevene god oppfølging, altså flere lærere. Foreldre bør gis veiledningskurs før skolestart, og ved overgang til ungdomsskole.

- Samferdsel: Samferdsel på nord-jæren må utvikles med tanke på befolkningsveksten de neste 30 årene. Vei kan ikke ta unna all transport alene. Kollektivtransport må sees i ett helhetsperspektiv mellom bybane, buss, jernbane, sykkel og vei. Kollektivtransport må utvikles slik at det blir et reelt alternativ til å benytte bil. Skoleveiene må sikres, og gang- og sykkelstier forbedres og nye traseer realiseres.

GODT VALG!

Jeg snublet over ett herlig vitnesbyrd her en dag. Jeg leste bloggen til Arvid Mæland. Han er en jærbu som driver Norway Ranch i staten Arkansas USA. Han blogger om mye rart på aftenbladet.no. Tittelen denne gang var “LA – HA – ADHD Å Pastoren” så da måtte jeg jo nesten lese det.  Jeg forventet ikke avslutningen. Mange folk er innom ranchen hans. Nå bodde ei jente der som var på inspirasjonsreise for nye lovsanger. Arvid avslutter bloggen som følger:

Eg liker så gott denne nye genrasjones sin måte og vera kristne på, dei er liksom så med i tiå, ikke svart hvitt men lyst og fint.. har tru på der kommer en vekkelse bølge over Norge med slike ambasadører, og at mangen vil vera med.. !

Come on! Den generasjonen heier jeg og på. For det er en generasjon som rett og slett elsker Gud og går for det han har. Vi skal ikke skyve under teppe at det onde eksisterer, og at det er en kamp om våre liv. Men la ikke det være fokuset. La oss vende våre øyne opp mot Gud. Se hans håp og drømmer for oss. Hvordan Jesus har alt seiret over alt på korset. Gud er ikke kun kos, men han er kos og! Og Gud bryr seg mer om at vi vender oss til ham enn noe annet. Jesus er lys og fin. Løfter meg når jeg faller. Det er ingen fordømmelse når vi er i Jesus, for i ham er vi satt fri.

Ganske sprøtt. Så stor er Gud. Med den virkeligheten er det vanskelig å tro at ikke mange vil være med. ;-) Jeg har tro på generasjonen som kommer skal få vekke opp Norge. Håper på en generasjon nordmenn som så skal erfare en kjærlighet større enn noe annet!  En kjærlighet som radikalt endrer liv, og lar det vokse der det var bart. :D

Så kom jeg hjem. Til en dal langt borte. Liten og vakker. Ett sted verden kan være fjern, og så blir den brått så nær. Herfra i den lille dal kan jeg skue utover. På ett land og folk som reiser seg. Som viser at det er noe anderledes her. Som minner meg om hvorfor jeg alltid har elsket mitt land. Her håp og drømmer gror. Så er da min drøm at den kjærlighet skal bestå. Kjære Gud, du som gråter med oss, la oss kjenne din kjærlighet hver minste dag. Du som er kjærlighet. Være i ditt håp og nærhet med hverandre, og løfte våre blikk når hverdagen sakte glir tilbake i våre liv. I ditt liv er det alltid håp som består.

Da var spillfestivalen Arcon igjen over. Den 27 i rekken. Og her er min tredje eller fjerde oppsummering fra denne årlige festival. Den åttende Arcon for mitt anliggende. Jeg hoppet over fjoråret av ukjente grunner. Det var på mange måter greit for lysten for å reise på Arcon var sterkere enn på lenge. Takk til Piet Skjæveland som tok initiativ, fikset flybilletter, overnatting og togbilletter! :D Passet meg godt i hektiske arbeids- og flyttedager.

Vi ankom alt på torsdagskveld. Det var litt dårlig med lokaler da grunnet noe dobbelbooking. Men i enden av en langlang korridor fant vi noe brettspill. Jeg hadde først besøkt bestefar og kom noe sent. Så det ble mest å skrive litt på ett eventyr, se på litt spill og treffe gamle kjente. Fikk prøvd et terningbasert sci-fi koloniseringsspill hvis navn jeg ikke husker. Det var litt kult. Men for mye terning-preg og derav vanskelig å planlegge hva man skulle gjøre neste runde. Tok litt mye tid. (1,5 time spilletid)

På fredag hadde jeg tenkte å bare sitte å skrive modul, men jeg ble lurt med på ett par spill. Det første var Castle of Burgundy. Ett helt nytt tysk brettspill. Også terningmekanikk, men kanskje det beste terningspillet jeg har prøvd. Morsomt, kjapp spillemekanikk (man får ofte gjøre noe), mange muligheter men allikevel nokså enkelt. Mange små regler på ulike bygninger, men lite man trenger å pugge på forhånd. Definitivt ett spill jeg kjøper om noen norske spillbutikker har tenkt å selge det. Det var nemlig spesialoppvisning på Arcon, senere med egen turnering.

Etter litt drøs med folk bar det avgårde til Burning Wheel: Ravenloft. Jeg har lenge hatt lyst til å prøve Burning Wheel systemet. Helt siden jeg så en intens spilling ledet av Hr. Bruer på Holmcon for mange år siden. Systemet funket. Hovedpoenget er vel konfliktoppbygning til en dramatisk konklusjon. Vi fulgte nok ikke helt tankegangen og kastet flere ganger underveis på våre evner. Dog var systemet der det skal være: i bakgrunnen. Ravenloft er en en dyster verden der sterke adelsfamilier, gjerne vampyrfamilier og lignende regjerer. Vi fikk spille en slik familie. Noe som er litt uvant. Man spiller jo vanligvis stakkarslige eventyrere som frykter å bli trukket inn i intrigene til disse familiene. Nå fikk vi intrigemake selv. Det var kult samspill mellom rollene, og cut-scenes der vi beskrev eventyrere som utforsket ruinene av slottet 300 år senere. Min krigsherre rolle, Vladr, vant maktkampen… dog ikke uten konsekvenser. Han ble korrupt ved sitt seierstikk med sverdet.

Tilbake til Arcon!: Jeg skulle spille Call of Cthulhu, men modulen var vist spist opp… Så da ble ikke det noe av. Jeg var sulten, men mat med noe næring var ikke å finne på hele Arcon. Skandale! De hadde grillet noe. Det var puljepause men da skulle de ikke grille. De lovet å starte grillene igjen i løpet av kvelden. Det skjedde aldri. Jeg gikk å kjøpte meg mat… Når jeg kom tilbake var det kos i ølteltet. I år var puben plassert midt på skolegården mellom de ulike byggene det er spilling i. Luftig, åpent lett tilgjengelig. En stor opptur fra tidligere år. Jeg ble dratt med på ett “enkelt”-brettspill. Det var lureri, for de andre spillerne var tydeligvis ute etter meg. :P Jeg døde tre ganger.. Piet tok så og si alle poengene! Har lovet å aldri spille det igjen, men det var jo litt morsomt og da… ;-)

Returnerte til hotellet i passelig tid. Forresten utrolig deilig å overnatte på hotell for en gangs skyld. Thon Hotell på Ulevåll bare 5 min unna. Og til under 400,- natta med frokost er ikke det å forakte. :-) Neste morgen stasjet jeg opp alt av Draug materiell. Nå måtte jeg virkelig få skrevet Draug modulen/eventyret. Jeg hadde nemlig for lenge siden meldt opp rollespillet Draug med den noe spesielle modulen Fanitullen. Jeg har hatt idéen til modulen lenge, men som vanlig har det drøyd med å skrive. Faktisk hadde jeg ikke skrevet noe før Torsdag… Ikke bra. Og det fikk jeg mye tyn for. ;-) Uansett, inspirasjonen kom. Og jeg skrev som bare det. Var egentlig herlig og sitte litt rundt om kring smådrøse litt med folk og skrive.

Jeg rakk en kjapp tur ned til byen før puljestart. Fint å få luftet seg litt. Når jeg kom opp igjen sa heldigvis Aslak ja til å hjelpe til å spillede. Det var nemlig 12 påmeldte spillere og bare meg som spilleder. Bare 7 spillere møtte opp så det ble to grupper. Passet godt. Kanskje flere hadde blitt skremt at modulen ikke var ferdig tidligere? :P I Fanitullen er hver spiller en speleman. Og de skulle være med i en kappleik på Kongsberg. Modulen skulle være kort og intens. Satt opp til 2 timer. Vi kom i gang litt sent. Så for vår del varte den nesten 3 timer. I lengste laget da folk var satt opp på andre ting. Men jeg syntes ellers det fungerte riktig så godt! Noe balansering og små detaljer som må fikses. Allikevel responsen var enstemmig på at det funket. Ett konkuranserollespill satt til Draug. Hvem skulle trodd? Gratulerer til Vinneren Lars som beste speleman på Arcon 27!

I samme rom gikk det rett over til neste spill. Pendragon. Rollespill i King Arthur-setting. Har hatt lyst til å prøve det lenge. Men denne modulen var vist også spist opp. Allikevel var det en som hadde troppet opp for å lede fjorårets modul på ny! :-) Dette var vist en føljetong. Det ble bare en gruppe. Jeg fikk akkurat plass da en annen spiller gav plassen til meg. :-) Det var mye forklaring om hva som hadde skjedd før, og det var veldig mye snakk mellom de som hadde spilt halve modulen i fjor og hvor kult det var. Det gjorde at vi kom sent i gang. Noe dumt for en modul som de tydeligvis ikke rakk å spille ferdig i fjor heller. Første tredjedel forstod jeg ingenting, neste tredjedel var det kult men rollen min hadde ikke så mye å gjøre. Siste tredjedel var jeg sykt trøtt, og det ble bare særere og særere. Og for meg som halvsov ble det virkelig rart i min fantasi. Så jeg fant ut at det var bedre å komme seg i seng enn å sveve i en komalignende tilstand høre på mange rare beskrivelser. Takket for meg og la meg. For å være helt ærlig var det nok ikke det beste inntrykket av Pendragon jeg kunne fått…

Etter en natt med lite søvn var det bare læksing den siste dagen. Stod sent opp, gikk rundt å surret litt før jeg stakk til byen for noen avtaler. :-) Ser av mine tidligere Arcon-beretninger at jeg da har beskrevet hele Arcon bedre enn i år. Men nå er jo dette i år bare min oppsummering, ikke en reiseskildring. ;-) Men for å oppsumere kort da: Jeg syntes denne utgaven var meget fin. Jeg koste meg veldig. Men traff litt for lite gamle kjente, kanskje delvis fordi lokalene var så spredt. Men pub i midten var genialt! Mattilbudet var nærmest ikke-eksisterende. Hørte de hadde grillet flere ganger, men da måtte man komme på rett tid tydeligvis. Det var ingen info om når man grillet.

Ellers kan jeg nærmeste sutte meg til oppsummeringen for to år siden. Dog noe modifisert:
Arcon 27 var en flott spillfestival! :-) Til neste år vil jeg se flere yngre deltagere, bedre mattilbud, flere norske spill, bedre informasjon. Da blir jeg en gladglad man.

Well, it’s not like I am going back. For now at least. But it is almost as if. Looking trough pictures from this wonderful trip. Great memories coming back. It was cool going to the US for the first time, San Fransisco, Golden Gate Bridge, Shoping Malls, Restaurants, Natural Caverns, Huge Dams, Huge Cars. But that’s not strikes me when I look at the pictures. There is sadly not a lot of pictures from Bethel Church itself. But I remember a really holy sanctified place, a great calmnes, and a eagerness for a whole world, smiling touching people, great deep speeches, moving lovingly worship, excitement, revelations, gifts of the Spirit, healing, prophecies.

Even so that’s not what moves me the most now. I see faces, see places where I was with good people. Great people! What a group to be able to travel with. From 20 years old, to far much older. All of them just as easy to be around. Different experiences, different life situations, different interests. United in one, Jesus. And with that one common thing just makes such a great team, like a large family on a journey. I am so blessed to have been with them there. And what moves me even more is the memory of what God did there. His presence all around. His bringing this family together. What he told me, what he teached me, what he showed me. His love. And above all the knowledge he is just as alive and strong here in Stavanger. Wherever I am. I may close my eyes, think it’s harder to see when the ordinary working day kicks in. And he shows me again and again. He is doing great things even when I wander off. I humbly bow before you dear Father, and I truly want to life your loving life here. Just as we did there and Bethel Church does every day. Thank you!

Click on the pictures to get to the photo gallery.