Denne uken er viet dikt her på bloggen. Helst dikt av andre, og noen egne.

Jeg tenker mye. Hjernen min går i autorefleksjon om jeg vil eller ei. Uheldigvis er ikke autogiret så velfungerende alltid. Det kan nøste seg mye til der oppe. Så må jeg aktivt tenkende over alt og, nøste opp. Tenke på handlinger, medmenneske, livsspørsmål, samfunn, tro… Ikke minst hva jeg skulle og burde ha gjort og sagt. Jeg liker å reflektere, ulempen er at alle tankene kan blokkere mer enn å drive noe frem. Ofte blir jeg tenkende jeg så mye at det er for sent å handle. Dermed blir tankene negative isteden. Hva kunne jeg ha gjort? Jeg kan godt bli flinkere til å handle instinktvis. Viktigere tror jeg det er å sile ut, fokusere på de konstruktive tankene. Ikke la mylderet overvelme. Og ikke minst rett og slett ta seg pauser. Også fra tanker. Og bare være til. Lytte. Puste.
-:-

- Ut or den tette skogen -

Kom deg ut or den tette skogen,
før han sår frø i ditt vare sinn.
Det gror ein åker med trøtte tankar,
der sola aldri får sleppa inn.
Å verta motlaus er meir enn lett
når timeplanen er meir enn tett.
Så finn ein plass under open himmel,
der du kan kvila deg, rett og slett.

Kom deg ut or den tette skogen,
får tanketrådane tvinnar seg.
Gå ikkje vill i dei mange krava
som sveiper mørke og angst kring deg.
Å verta motlaus er meir enn lett
når timeplanen er meir enn tett.
Så finn ein plass under open himmel,
der du kan kvila deg, rett og slett.

- Haldis Reigstad

Til neste dag