Siste dag i året. På tide å oppsummere!

Jeg startet året med å fortsatt være leder for Studentorganisasjonen ved Universitetet i Stavanger. Kom rett tilbake til saken om Studenenes Hus, og måtte være med å ta den vonde avgjøelsen med å ekskludere Studentmediene i Stavanger fra huset. Noe av det kjipeste jeg kan huske å ha måtte meddele andre menneske. TOrganisasjonsseminar på Bryne. Lysrigging på IMPULS. Fikk ansvar for åpninsshow!!! To store studentpolitikk saker på vinteren/våren: Mye jobb. Gikk bra med eksamensreglementet. Depositum for internasjonale studenter fikk uante proposjoner. Var med å tilbakekalle fire studentrepresentanter. Ett av de kjipeste møte jeg har vært med på. Krevende tider. Mange refleksjoner.

Lyspunkt i vinteren var flott skitur til Røldal med Student-KRIK Stavanger. Første skikkelige skitur den vinteren. Første telemarkskjøring på mange år da jeg fikk låne ett par! Påsken. Mange skiturer. En forblåst en. Såvidt vi klarte å klatre oss opp på fjellet. Stod rett utfor ned igjen i motvind, det gikk såvidt fremmover! Fine turer med venner og kjente. Lang ferie. Tur tilbake til Stavanger. Brunt i Seljord. Hvitt på fjellet. Lysegrønt når jeg kom ned fjellet til Ryfylket!

Kontoret. Hyggelige medarbeidere som brydde seg om meg. Godt arbeidsmiljø. Morsome styremøte! Utfordret på det personlige plan. Stadig mer bevist på mine “vegger”. Grønt ute. gleden og vemodet siste parlamentsmøte. Grilling med StOr, hyttetur med gammelt og nytt studentstyret. Makrell!

Ferie. Behov for å slappe helt av. Hjem til Seljord og Oslo. Jobbsøking startet. Varmt i Stavanger! Startet blogg: Første innlegg var reiseskildring fra en spillfestival i slutten av juni. Mye Tour de France. Fjelltur med mamma. Hyttetur i Østfold. Udrikningslag for Eilev.

Høst. Jobbsøking for alvor. Hjalp StOr med Fadder09. Fulgte med på valget. Blogget om valget. Stod på valgstand. Frustrasjon over å stadig mangle erfaring for å bli ansatt noe sted. Høsten gikk fort. God tur med IMI til Liland. Refokus. Fant ut at jeg måtte strulturere mine utstrukturerte dager. Kjøpte gitar. Kjøpte flere gode bøker. Planla ukene bedre.

November en merkelig måned. Nedturer og oppturer. Gjorde flere ting jeg ikke har våget før. Så at ting jeg tenkte var skummelt gikk bra. Som være med IMI på gata. Være med på Lys i mørke-bussen i Stavanger sentrum i helgene. Gav ny inspirasjon. Inspirasjonssamlinger med noen IMI-folk. Gode samtaler med venner og familie denne måned.

Jobbtilbud. Tur til Oslo-Begen-Seljord-Oslo. Julestemning. Signerte arbeidskontrakt. Virkelig ferie. Hjem. Jul. Ski.

Det var kortversjonen. Mye jeg har glemt. Når jeg ser tilbake ser jeg at dette har vært et år der mye av det jeg har holdt på med en stund ble avsluttet. Og på slutten av året har jeg startet på en del nytt. Ett tiår avsluttes. Også bokstavelig for min del. 8 av de 10 årene var utdanelse, og 1 til var å jobbe med utdanelse! Den epoken er over…

Det har helt klart vært tunge stunder i 2009. Men det er ett år jeg ikke vil være foruten. Mye å reflektere over, og tid til å reflektere. Jeg tror ikke jeg kan si at noe annet år har latt meg vokse like mye. 2009 har vært et år for fornyelse. Nå ser jeg frem til 2010!

De som har meg som venn på Facebook har kanskje fått med seg statusoppdateringer med utdrag fra sangen “Jeg snører min sekk” de siste dagene. I dag var faktisk femte dagen på rad jeg hadde ski på beina. Riktignok var det ikke lange turen 2. juledag. På ski ned i Seljord sentrum i snøfallet som hadde kommet natten før. De fire siste dagene har det blitt lengre turer. Det er så herlig å kunne gå ut døra, spenne på seg ski og bare sette av gårde. Slikt føre har ikke vært så vanlig i Seljord heller på en del år. I alle fall ikke i romjulen.

Jeg husker de første årene vi bodde her i Nordbygdi i Seljord. Det er vel omlag 15 år siden. Da inviterte vi slekt og venner på skifest utenfor huset. Med hoppbake, telemark-løyping på jordet og langrennsløype. Det var konkurranser og premier i ulike klasser. Gløgg og kakao ble koket opp inne. Det er et av de beste barndomsminner jeg har. Men de neste årene var det ikke særlig med snø i jula, så arrangementet ble aldri noe mer av.

Jeg har ikke vært på fjellet enda. Usikker på forholdene. Men med slikt føre som nå er det fantastisk å løype i skogen og på hei også. Finne løyper som noen har gått opp inne i skogen. Følge gamle skogsveier. Komme til forlate gårder. Ane de fordums minner. Tråkke seg opp på åskammen. Myse ut over den hvite dal. Suse nedover igjen den løype du selv har tråkket. La kvist nærmest stryke en om kinn der man går. Også renne helt hjem. Inn i varmen. Til mat og dusj. Livet kan ikke bli så mye bedre tror jeg. :-)

Solen går jo enda tidlig ned så det gjelder å komme seg hjem i tide. Men det blir mye vakkert å skue for øynene i den skumringstid. Vi stod på en liten knaus i dag. Hadde knapt direkte sollys på oss selv. Men kunne se den nesten 360 grader rundt oss. Halve horisonten var fylt av ett rødskjær fra den delende sol, mens fjelltoppene på den andre halvsiden av oss var også opplyst. Solen nådde fortsatt de og lyste toppene opp i et dunkelt rødlig skjær. I går nå jeg kom ned fra heia til en gammel går som heter Langvenda kom en slik siste stråle med lys opp over jordet og inn på gårdstunet. For et lite øyeblikk danset den røde strålen over jordet. Snøkrystallene lekte seg i lyset, glitret. Strålen traff tuntre og låve. Før den plutselig var vekk.

Synd jeg ikke har hatt med kameraet mitt på turene. Jeg har ikke gått med sekk enda. Jeg har prøvd meg på noen bilde med mobilen, men det blir ikke det samme. Får se om jeg ikke får tatt noen lekre vinterbilde på de dagene jeg har igjen. Det er uansett ikke lett å fange de vinterlandskapene like fint på et bilde som de er rett på øyne. Så det er bare å komme seg ut og se selv! :D

Jeg snører min sekk,jeg spenner mine ski,
nå lyser det så fagert i heien.
Fra ovnskroken vekk, så glad og så fri
mot store hvite skogen tar jeg veien.

I fykende fei, jeg baner meg en vei
blant vinterkledde stubber og steiner.
Den susende vind, meg stryker om kinn,
og snøen drysser ned fra lave greiner.

De vinger på fot gir liv og lyst og mot!
Nå stevner jeg mot høyeste tinden!
Alt tungt og alt trått, alt smålig og grått,
det stryker og det fyker vekk med vinden.

Og når jeg ser opp, da skuer jeg fra topp
den lyse dal med skoglier blandet,
da banker mitt bryst, av jublende lyst:
Jeg elsker, å, jeg elsker dette landet!

Noe av det fineste jeg vet er den stunden julefreden senker seg. Adventstiden er et jag etter alt som skal ordnes før jul. Det er vel ikke noe nytt som har kommet med “kjøpefesten”. Lenge før dette tiår har menneske hatt mye å gjøre i juleforberedelser. Alt har jo alltid skulle være i orden til jul. Før julefreden kunne senke seg.

Så når freden da kan senke seg er en hellig stund for sinn og kropp. Jeg husker for noen år siden når jeg kjørte fra Seljord til Sandefjord på juleaften med ankomst der nede omlag halv fem. Det var helt stille på veiene. Snøen hadde kommet tidlig det året. Det var lys i husene. Folk på vei inn og ut av kirke. Med ski og sparker stående utenfor. Jeg beklager jeg fortykket julefreden med å kjøre bil da, men det var en nydelig tur. Nå er det ikke like stille på juleaften i trafikken. Det er jeg kanskje medskyldig i… Uansett ikke hva dette innlegget handler om. :-)

Å stå på trammen. Høre kirkeklokkene ringe. Høre latteren inne i huset. Lukten av god mat som forberedes. Se naboen ta i mot gjester med glede. La stillheten senke seg over land. Da gledes mitt hjerte.

I denne søte juletid
bør man seg rett fornøye
og bruke all sin kunst og flid
Guds nåde at opphøye

Så lyder det første verset i en dansk julesalme fra 1700-tallet. Salmen finner vi på en rekke juleplater i en noe mer morderne drakt. Jeg liker denne teksten. Når vi har styrt så mye med forberedelsene til jul må vi ta oss tid til å den fornøye også. Ikke stresse etter å komme ut av julen. Men å ta seg tid til det som betyr noe.

Denne stund er forunt alle. Uansett tro. Vi trenger dette pusterom fra det daglige. En stund med håp om fred for vår verden. Tid for å se fremover. La liv fødes på ny. Ikke la drømmer dø, men holdes kjært.

Og for oss som tror på Jesus som frelser må vi aldri la julens gaver, selskap, fest, ferie føre til at vi glemmer bort hvorfor vi feirer. Det mener jeg de to neste linjer i verset handler om. Å helliggjøre Gud også, og spesielt, i denne stund. Vi kan egentlig feire Jesus fødsel hver eneste dag, han ble kanskje ikke født 25. desember. Og man kan si vi feirer det hver eneste dag i bønn og lovsang. Uansett argumentasjon er det viktig for meg å ha fokuset på julens betydning når det er jul. Jeg merker at med alt som skjer i julen er det for meg fort gjort å gli lengre bort fra Gud enn i hverdagen. Allikevel trenger jeg så mye denne tid. Den har for meg alltid vært den beste tid i året. Også når jeg ikke har vært troende. Eugene Peterson oppsummerer det godt i ett avsnitt i ett av hans dikt:

Amiably conversant with virtue and evil,
The righteousness of Joseph and wickedness
of Herold, I’m ever and always a stranger to grace.
I need this annual angel visitation.

Så jeg tror alle trenger denne stund av julefred. Og jeg skulle ønske at alle kunne oppleve den.

Jeg pleier å skrive noen ord på kortene til julegavene som jeg gir til mine nærmeste. Tror de setter pris på det. I ble det dikt jeg har skrevet selv. Så her er to juledikt for anledningen. Begge diktene er skrevet i to varianter. Men jeg sparte bare på kladdene. Så det er kladdene som er gjengitt her. ;-)

—

Julenatt

I natt er ingen natt
den er så meget underfull

i natt skinner stjerner
gir undring på jord

i natt lever drømmer
liv født på ny

—

Julenatt 2

tusener små snøkrystaller
skinner, blinker, glitrer…
under månen sitt bleke lys

tusener skjøre menneskeliv
vandrer, pulserer, glitrer…
under Gud sitt kjærlige åsyn

I går var jeg å så storfilmen Avatar. En film som i følge mange er den mest “hypa” filmen på lenge. Og av wikipedia kan man se at markedsføringsbudsjettet helt riktig er enormt. Men så er jo alle kostnader rundt denne filmen enorme. Jeg har ikke merka hypen så veldig egentlig, fordi jeg har gleda meg selv også. Og fulgt med på prosjektet med et halvt øye i fire år nå.

Så for å ta det alle lurer  på med en gang: Avatar innfrir! Det er ikke lett å overbevise en slik “hype”, det klarer Avatar. Fra første åpningsscene med fantastiske bilde av månen Pandora. Hele filmen foregår her. Og vi går rett inn. Ingen logoer, titteltekst. Film fra første stund.  Det starter med voiceover fra hovedpersonen sin videologg satt til scener som raskt tar oss inn i hva som er bakgrunnen. Snart aner vi konjekturen av spenningen mellom de høy teknologiske menneskene som skal tømme månen for ressurser og de “innfødte” som lever i pakt med naturen. Jeg kjernehistorien er ikke det mest originale. Filmen følger stort sett et standardoppsett av en slik historie, men har og noen egne vrier. Men at de ikke er det mest originale hovedplott gjør ikke stort. Fordi det fungerer rett og slett så godt. Det er blankpolert til å skinne så mye at vi glemmer at vi har sett det før.

Det tar oss til animasjonen. Den er rett og slett suveren. Overgår alt annet vi har sett før. Det er nesten skummelt hvor naturtro det meste av det er. Og den er nydelig integrert med det vanlige filmsettet, slik at det langt fra er åpenbart hva som er animert og ikke. Visuelt godteri har jeg sett andre skrive. Det er det virkelig. Uansett hva du syntes ellers om filmen. Nyt det visuelle godteriet. Det finnes ikke bedre der ut. Ikke bare fordi animasjonen er bra, men fordi Pandora er en eventyrlig verden. Den er så fortryllende at det blir et lite plot-hull i seg selv at ikke flere menneske der vil ta vare på månen. Mot slutten ender selvsagt alt i en episk kamp. Kampen unngår heldigvis å gå i noen typiske feller som en kamp mellom overlegene og underlegene kunne fort gått i. Jeg syntes jo sluttkamper i actionfilmer ofte blir litt for mye av det gode, men i denne filmen sitter det. Ja, det tar jo helt av. Forskjellen her er at det passer til settingen.

Det er ikke mye jeg har å utsette på filmen. Vi kunne fått sett litt mer menneske-Na’vi relasjoner, og litt mindre “montage”. Vi kunne og blitt kjent litt bedre med filmens kvinnelige hovedrolle før romantikken setter inn. Om filmen hadde vart fulle tre timer hadde ikke det gjort noe. Alle jeg gikk med var skjønt enige om at filmen ikke hadde et kjedelig øyeblikk. Om filmen hadde hatt en vri eller to på plottet som er uvanlig i forhold til kjernehistorien hadde filmen vært perfekt. Topp skuespill, topp visuelt, topp musikk, godt manus, topp regissert. Om den ikker er prefekt blir det allikevel 10 av 10 fra meg.

Så etter turen hjem til Seljord var jeg tilbake i Oslo. Oslo er en grei by å besøke, men ikke å bli værende i. Jeg trenger litt mer landlige omgivelser over tid. Selv om jeg til min skuffelse merker at jeg stadig blir mer og mer glad i urbane omgivelser. Men Oslo er for rotete og uryddig til å trives i uansett. Men det er kjekt å være innom, treffe folk og dra på ting som skjer. ;-)

Denne gang skulle jeg på seminar og Forbundstyremøte i Hyperion. Som skrevet om tidligere var det jo store problem i denne organisasjonen tidligere i høst. Derfor var det avgjørende at dette ble et bra seminar, bedre enn de siste års seminarer. Og det følte jeg det ble. Desisjonskomiteen, som jeg sitter i, hadde ett eget møte på torsdagen. Det fungerte bra.  Forbundstyret startet med sitt seminar på fredagen. De hadde en god kombinasjon av faglig innhold og sosiale stunder.  Jeg fulgte delvis med fra sofaen bak i rommet. Fint å sitte der. Se på de nye tillitsvalgte som har så mye å lære. Ikke noe negativt med det! Vi har jo alle vært der en gang. Det er på mange måter kjekkere å være i det stadiet enn å være inngrodd pamp. ;-)

Fordelen med å ha vært med en stund, og å sitte i obskure komiteer, er at man kan ta seg litt mer friheter. Føler ikke samme forpliktelse til å være tilstede på hver minste bit slik som jeg gjorde når jeg satt i Forbundstyret. Så på fredagskvelden tok jeg meg en tur til noe helt annet enn Hyperion. Dro bort på Ungfila i Filadelfia-menigheten. Følte jeg trengte litt åndelig påfyll, og hadde fått en Twitter-oppdatering på at de skulle ha juleavslutning. Så lå de jo like i nærheten også. (Akkurat det der er lit kjekt med Oslo.)  Slo meg forresten når jeg om dit at jeg nok har vært der før en gang for lenge siden. Ungfila hadde besøk av en amerikansk-pastor jeg ikke husker navnet på. Han var flink. Skulle gjerne hatt navnet. Mot slutten dro de i gang med en “Fire tunnel”. Noe jeg aldri har vært borti  før. I ettertid syntes jeg det er litt overraskende. For det var bra! ;-)

På fredag viste forresten Oslo seg fra sin bedre side. Jeg hadde sovet godt og lenge hos en kamerat, dusjet, klimpret litt på gitaren hans og dro så på lille-kofferten min gjennom Oslo. Så begynte snøen å lave ned. Da ble julegatene straks mye penere. Satt meg på trikken og rullet oppover mot Kjelsås. Der la jo snøen seg på bakken til og med! Trillet kofferten litt mer. Og ringte på hos mine besteforeldre som jeg fikk nød-overnatting hos siden jeg ikke hadde med meg noen form for sengetøy eller lignende. Hadde vel ikke plass til slikt på rundturen min. ;-)

Gaute Juveth ser snøen lave ned i Oslo. Noen som vil ta en kakao? :) – 04 December at 12:30 via Mobile Web

Ble ingen kakao den dagen. Men Solveig ville ta en kaffe på lørdagen. :-) Men siden jeg på lørdagen sendte SMS til helt feil nummer to ganger før jeg innså min egen tabbe ble det ingen kaffe. Når jeg endelig sendte rett var hun på julekonsert i Storsalen. Jeg tok turen bort ditt og jeg. Jeg kom litt midt i, men det gjorde ikke noe. Traff på John Olav, og en del folk jeg følte jeg har sett før men ikke aner hvem egentlig er. Konserten var knallbra. Enda bedre var dekor og lyssetting. Lys bryr jo jeg meg om! De hadde en relativt liten lysrigg, men sikkert fått inn litt ekstra bevegelig i anledning. Uansett brukte de riggen helt perfekt. Det var skikkelig gjennomført lysbruk i forhold til dekor, i forhold til bekledning på flere av de på scenen og hva de fremførte. Musikken var det og ingenting å utsette på. Særlig vil jeg trekke frem gospelkoret Moasic. Aldri hørt om de før. Shame on me! Dyktig gruppe. Og for en julestemning, i alt fra deres uppbeat egenkomponerte sanger til tradisjonelle Deilig er jorden. I pausen spiste vi kanelbolle, pepperkake og drakk gløgg. Det var folksomt og trangt, jeg blir gjerne litt ukomfortabel da. Det gjorde allikevel ikke noe. Det var så stemningsfylt. Etterpå følte jeg måtte tilbake til Hyperion. Kunne ikke være vekk begge kvelder. De hadde satt i gang Star Wars – A New Hope originalversjon(!) på minikino. Det er også jul for meg. Jeg så Star Wars for første gang en jul for mange år siden. Hang litt der etterpå, og tok så (nesten) siste trikk opp til Kjelsås.

Søndag kveld hang jeg timesvis på Gardemoen. Sliten og fornøyd. Så på film, leste ferdig Fortuna og så på menneskene som travet forbi. Rundturen var over. Glede! ;-)

–

Som dere ser er høstdrakten vekk. Jeg erklærer herved høsten over. Vinteren er her! Og ikke minst julen! :D

Forrige uke twitret jeg om at jeg kanskje skulle se til å få skrevet noen blogginnlegg. Jeg fikk svar fra Torstein Tvedt Solberg der han oppfordret meg til å delta i debatten om Studentenes hus. Det syntes jeg var en god idé, men det tok litt tid for jeg vist ikke helt hvor jeg skulle begynne. Det er så mye man kan si om saken. I går fikk jeg knottet ned noe som jeg sendte til smis.no. Jeg gjengir også innlegget i sin helhet nedenfor.

Read more…