I helgen har jeg vært på Landstinget til Hyperion. Der skjedde det mye rart for å si det forsiktig! Om du er virkelig interessert kan du danne deg et lite innblikk ved å lese på n4f-forumet og #hyperion-twittermeldingene. For meg personlig har det vært en krevende og meget utmattende helg.

Jeg sitter i Desisjonskomiteen (Deskom) til Hyperion. Mer folkelig kan man kalle det en kontrollkomité som skal passe på at de andre organene følger vedtekter, følger demokratiske spilleregler, holder orden på økonomien og gjør som Landstinget har sagt de skal gjøre. Noen i Hyperion har ikke likt at Deskom gjør jobben sin, og har oppfattet Deskom som et politisk organ. Deskom, med inkludert, har ikke oppfattet seg som et politisk organ. Altså som så ofte er det ulike virkelighetsoppfatninger som er roten til konflikten. I tillegg er det noen gamle personkonflikter som har ligget og ulmet.

Til Landstinget kom vi i Deskom med kritikk til mange i organisasjonen, inklusiv oss selv. Hyperion er skakkjørt gjennom det siste året. Og det harm ange skyld i. For oss var allikevel det viktigste å få rettet opp i feilene og se videre. Ikke nødvendigvis å fordele skyld. Men vår beretning ble helt feil oppfattet. I steden for å se helheten ble de fleste som fikk noe kritikk mot seg rasende. Jeg er enig i at deler av beretningen vår kunne vært formulert anderledes. Det ante meg før den ble levert, og jeg ser det tydeligere nå. Samtidig står jeg inne for det som ble levert. Hovedmomentene i det vi tok opp var på sin plass. Det kan ikke være slik at kontrollører skal la være å ta opp ting bare fordi noen kan bli sure på kontrollørene.

Det kom sterk kritikk mot Desisjonskomiteen på Landstinget. Det ble vedtatt merknader til beretningen som er så krasse at merknadene faktisk til dels strider mot organisasjonen sine egne vedtekter!!! Det er nokså spesielt. De tre andre i komiteen tok dette som personlig mistillit. Og det er ikke til å legge skjul på at flere personer i Hyperion har uttrykt mistillit mot komiteen gjennom det siste året. Det er klart at det har opprørt komitemedlemmene at vi gang på gang har blitt beskyldt for å ta til oss makt og ha egen agenda. Til tross for at Forbundsstyret i Hyperion TO ganger har uttrykt tilfredshet til komiteen. Dette ser ikke ut til at kritikerne tok til seg. Det er snuskete og feigt at noen har slengt rundt i organisasjonen ufine ting om komiteen uten å direkte ta dette opp som en mistillitsak.

Landstinget var lite hyggelig da det virket som nesten alle der konstant mistenkeliggjorde Deskom uansett hva vi kom med. Da mener jeg uansett. Når Deskom sa noe måtte gjøres fordi det står helt tydelig i vedtektene fikk også mye kjeft. Under slike forhold er det ikke lett å arbeide. Det kumulerte i at tre av komiteen på fire trakk seg med umiddelbar virkning. Det medførte og at omtrent 10 delegater gikk fra Landstinget i protest. Der og da knakk nesten forbundet sammen. Jeg knakk nesten sammen selv også…

Men jeg ble. Jeg følte også kritikken på kroppen. Jeg føler meg også misforstått. Men jeg er en løsningsorientert person. Jeg liker å se det beste i folk og situasjoner. Og jeg vil ikke dvele ved fortiden. Jeg tror forbundet kan reddes. Jeg tror Hyperion fortsatt kan gjøre bra ting. Og et Landsting har valgt meg for to år, og forventer at jeg skal sitte der. Å trekke meg ville vært uansvarlig. Jeg seg særlig det nå i ettertid. Det skal bli tungt å bruke energi på Hyperion etter dette. Det må jeg innrømme. Tre nye har kommet inn i komiteen. Jeg er sikker på at vi skal kunne arbeide godt sammen. Kompetansen jeg har skal jeg så godt jeg kan overføre til de nye. Men det er ingen tvil om at mye kunnskap gikk tapt i det de tre andre trakk seg!

Jeg håper arbeidsforholdene blir bedre det neste året. Desisjonskomiteen må gjenoppbygge tillit i organisasjonen. Det må vi gjøre gjennom dialog med mange andre personer i Hyperion. Og vi må bygge en felles forståelse om hva Desisjonskomiteen er og hva vi kan og skal gjøre. Vi må rett og slett danne oss en felles virkelighetsforståelse.

Mange har takket meg for at jeg ble. Også folk som tidligere stemte for merknadene til beretningen vår. Det er hyggelig. Jeg har fortsatt tillit blant mange. Det trenger jeg for å kunne fungere i vervet mitt. Nå skal Hyperion gjenreises!