Det er vel ikke til å legge skjul på at jeg syntes nordmenn har gjort et merkelig valg. Ikke bare sikrer man et fortsatt rødgrønt flertall, men motsetningen i den mørkeblå politikken styrkes. I dag er det lett å komme med mørke dommedagsprofetier for landet vårt. Norge går nok ikke under nesten uansett hvilken regjering vi har av dagens stortingsparti. Til det er vi for rike. Men vi vil fortsette i en retning der vi bryter ned den individuelle friheten, vi putter mer ressurser inn i offentlig sektor som ikke gir verdier, vi snakker fint om miljø uten å gjøre så mye og vi glemmer å forberede oss på tiden etter oljå og den virkelige eldrebølgen. Og alt tyder på at selv om vi har SV i regjering vil vi få et samfunn der vi i enda større grad har nok med oss selv og ikke vil/tør løfte blikket utover Norge i hverdagene våre.

Det har vært et evinnelig fokus på regjeringsalternativ og de to blokkene denne valgkampen. Problemmet er at de ikke er to blokker. Partiene i sentrum må kunne samarbeide i begge retninger. De er i sentrum og er ikke mørkeblå parti. Det er partiene sin egen oppgave å profilere seg, men når medias fokus er så ensidig er det ikke lett. Jeg hørte flere eksperter før valget mene at Høybråten og KrF hadde gjort en bra valgkamp. Altså ser vi at selv om man i følge ekspertene har gjort det bra blir man skvist mellom de store blokkene. Vi i sentrum kan ikke leve med iskald ytterliggående høyrepopulistisk regjering.  Selvfølgelig må vi si det i valgkampen også. Noe annet ville vært å lure velgerne. Men om det ble sagt på riktig måte kan åpenbart diskuteres. Jeg mente jo at Sponheim virket litt lei og lite motivert i starten av valgkampen. Det kan være dette som ødela for venstre. Men jeg forstår ham. Jeg tror han ante hvordan det ensidige fokuset fra media kom til å være denne valgkampen. Dessverre kan ikke en partileder resignere og være reflektert rundt slike spørsmål. Man må bare stå på. Jeg er sikker på at det er flere sentrumsvelgere der ute enn hva dette valget viser. Men de har gått til en av sidene for å være sikre på at en av blokkene vinner.

Noen eksperter mente før valget at Siv Jensen egentlig sikter seg inn på 2013, og at 2009 skulle være mer en utskytningsplattform for 2013. Nå etter valget kan det se ut som det var hold i denne analysen. FrP var skadefro over Venstre’s fall og snakket med en gang om 2013. De felte ikke en tåre over Venstre som de liksom er åpne for å samarbeide med.  Jeg forstår at FrP kan være litt bitre på Venstre. Samtidig er det åpenbart at FrP ønsker egentlig ikke noen borgerlig regjering de kan være med å påvirke som er nærmere deres egen politikk. De ønsker kun en regjering de er en del av. Dette er ikke noe historisk nytt fra et part i som har felt flere borgerlige regjeringer. Greit nok det. Men kan de slutte å late som de er et borgerlig parti da? At ikke media tar mer tak i dette er underlig.

Sentrum får en vanvittig utfordring til 2013. Det  er ingen grunn til å tro at fokuset på blokkene vil ha forsvunnet til den tid. Sentrum må finne en ny taktikk for å vinne terreng der de blir overskygget av disse to store valgmaskinene på begge sider av seg. Det er eneste håp for at nasjonen skal få en ny verdikurs.